Harburg (Bezirk)
Harburg er det sørvestligste av Hamburgs sju distrikter (Bezirke), oppkalt etter den tidligere byen Harburg, som i dag er en av distriktets bydeler.[2] Distriktet grenser i nord til distriktet Hamburg-Mitte og i sør til Landkreis Harburg og Landkreis Stade, begge i Niedersachsen.
| Harburg | |||
|---|---|---|---|
 Harburg gamle rådhus | |||
|
| |||
| Land |  Tyskland | ||
| Grunnlagt | 11. mai 1951 | ||
| Oppkalt etter | Harburg | ||
| Postnummer | 21073 | ||
| Areal | 161 km² | ||
| Befolkning | 174 369[1] (2022) | ||
| Bef.tetthet | 1 083,04 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 10 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Harburg 53°27′00″N 9°58′00″Ø | |||
Historie rediger
Harburg blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1135 under navnet Hureburg (borg i sump). I 1257 tilfalt Harburg hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg. Dårlige tider medførte at hertugene i perioden 1397–1517 belånte byen med pant til Hamburg og Lüneburg. De to byene var ikke interessert i konkurranse, og utbyttet Harburg i denne perioden.[3]
I perioden 1527–1642 ble Harburg residens for en sidelinje av hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg, og i 1642 kom byen tilbake til hertugdømmets hovedlinje. Hertugene fra Celle oppførte et slott og en festning i Harburg. I 1705 ble byen en del av kurfyrstedømmet Hannover.[3]
I 1757 ble byen okkupert av franskmennene. Perioden 1803 til 1814 kalles «fransketiden» (Franzosenzeit), og under Napoleons herredømme opplevde byen et økonomisk oppsving. Napoleon krevde mye tilbake og utbyttet befolkningen, blant annet ved å bygge Bremer Strasse ved hjelp av tvangsarbeidere. Fra 1815 til 1866 lå Harburg til kongeriket Hannover, og byen opplevde en blomstringstid.[3]
Jernbanen ble lagt til Harburg i 1847. Ved Preussens anneksjon av kongeriket Hannover i 1866, startet den første industrialiseringen av Harburg. I 1927 var Harburg blitt en prøyssisk storby med 110 000 innbyggere. Ved loven om Stor-Hamburg fra 1937, ble byen innlemmet i Hamburg.[3]
De alliertes bombetokter 1944/45 under andre verdenskrig, medførte store ødeleggelser av industriområdene og indre by. I alt 2 551 innbyggere omkom som følge av bombingen.[3]
Fra 1970-årene utviklet Harburg seg fra å være et industristed til å bli et senter for vitenskap og tjenesteytelser. I 1978 ble Technischen Universität Hamburg-Harburg (TUHH) grunnlagt.[3]
Administrativ inndeling rediger
Distriktet Harburg består av de 17 bydelene Eißendorf, Gut Moor, Harburg, Heimfeld, Langenbek, Marmstorf, Neuland, Rönneburg, Sinstorf og Wilstorf, Altenwerder, Cranz, Francop, Hausbruch, Moorburg, Neuenfelde og Neugraben-Fischbek.[2]
-
Harburg plassert i Hamburg -
Broen over Elben i Harburg.
Referanser rediger
- ^ https://www.statistik-nord.de/fileadmin/Dokumente/Statistische_Berichte/bevoelkerung/A_I_S_1_j_H/A_I_S_1_j22.xlsx.
- ^ a b «Landesrecht - Justiz - Portal Hamburg». www.landesrecht-hamburg.de. Besøkt 3. mars 2020.
- ^ a b c d e f «Harburg – Der schöne Süden Hamburgs». Harburg Geschichte (tysk). Besøkt 3. mars 2020.
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Hamburg-Harburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hamburg-Harburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
