Heinrich Rudolf Hertz
Heinrich Rudolf Hertz (født 22. februar 1857, død 1. januar 1894) var en tysk fysiker. SI-enheten hertz for frekvens har fått navn etter ham. I 1888 var han den første som beviste eksistensen av elektromagnetisk stråling ved å bygge et apparat som kunne sende ut radiobølger.
| Heinrich Rudolf Hertz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. feb. 1857[1][2][3][4] Hamburg[5][6][7] | ||
| Død | 1. jan. 1894[1][2][3][4] (36 år) Bonn, Tyskland[8][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, filosof, oppfinner, ingeniør, universitetslærer |
||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München, Humboldt-Universität zu Berlin (1878–), Technische Universität München, Technische Universität Dresden |
||
| Doktorgrads- veileder |
Hermann von Helmholtz, Wilhelm Johann Friedrich von Bezold |
||
| Ektefelle | Elisabeth Hertz |
||
| Far | Gustav Ferdinand Hertz |
||
| Barn | Mathilde Carmen Hertz, Johanna Hertz |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund |
||
| Medlem av | Maxwellians, Accademia Nazionale dei Lincei, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di Torino (1893–) |
||
| Utmerkelser | Rumfordmedaljen (1890), Matteucci-medaljen (1888)[9], Prix La Caze de l'Académie des sciences (1889), Premio Bressa (1887)[10] |
||
| Signatur | |||
 | |||
Hertz var født i Hamburg i Tyskland, i en jødisk familie som konverterte til kristendommen. Hans far var advokat i Hamburg, og hans mor var datter av en lege. På skolen viste han interesse for både naturvitenskap og språk, og lærte blant annet arabisk og sanskrit.[trenger referanse] Han studerte senere naturvitenskap i Dresden, München og Berlin. Han var student hos Gustav R. Kirchhoff og Hermann von Helmholtz. Han tok doktorgraden i 1880 og var hos Helmholtz inntil han i 1883 fikk en undervisningsstilling i teoretisk fysikk ved Universitetet i Kiel. I 1885 ble han professor ved Universitetet i Karlsruhe, der han oppdaget elektromagnetiske bølger.
Han døde i Bonn, 36 år gammel, av blodforgiftning. Hans nevø Gustav Ludwig Hertz fikk Nobelprisen i fysikk i 1926, og Gustavs sønn Carl Hellmuth Hertz oppdaget medisinsk ultralyd.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Heinrich Hertz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Heinrich-Hertz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Heinrich-Rudolph-Hertz, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Герц Генрих Рудольф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på engelsk, besøkt 13. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it[Hentet fra Wikidata]
KilderRediger
- «Heinrich Rudolf Hertz», fra University of St Andrews, Scotland