Heinrich Rudolf Hertz
| Heinrich Rudolf Hertz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. februar 1857 Hamburg | ||
| Død | 1. januar 1894 (36 år) Bonn | ||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
| Far | Gustav Ferdinand Hertz | ||
| Barn | Mathilde Carmen Hertz | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München, Humboldt-Universität zu Berlin (1878–) | ||
| Doktorgradsveileder | Hermann von Helmholtz | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, filosof, oppfinner, ingeniør, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Maxwellians, Accademia Nazionale dei Lincei, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di Torino | ||
| Utmerkelse | Rumfordmedaljen (1890), Matteucci-medaljen (1888), Prix La Caze de l'Académie des sciences (1889) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Heinrich Rudolf Hertz (født 22. februar 1857, død 1. januar 1894) var en tysk fysiker. SI-enheten hertz for frekvens har fått navn etter ham. I 1888 var han den første som beviste eksistensen av elektromagnetisk stråling ved å bygge et apparat som kunne sende ut radiobølger.
Hertz var født i Hamburg i Tyskland, i en jødisk familie som konverterte til kristendommen. Hans far var advokat i Hamburg, og hans mor var datter av en lege. På skolen viste han interesse for både naturvitenskap og språk, og lærte blant annet arabisk og sanskrit.[trenger referanse] Han studerte senere naturvitenskap i Dresden, München og Berlin. Han var student hos Gustav R. Kirchhoff og Hermann von Helmholtz. Han tok doktorgraden i 1880 og var hos Helmholtz inntil han i 1883 fikk en undervisningsstilling i teoretisk fysikk ved Universitetet i Kiel. I 1885 ble han professor ved Universitetet i Karlsruhe, der han oppdaget elektromagnetiske bølger.
Han døde i Bonn, 36 år gammel, av blodforgiftning. Hans nevø Gustav Ludwig Hertz fikk Nobelprisen i fysikk i 1926, og Gustavs sønn Carl Hellmuth Hertz oppdaget medisinsk ultralyd.
KilderRediger
- «Heinrich Rudolf Hertz», fra University of St Andrews, Scotland