Heinrich Rudolf Hertz

Heinrich Rudolf Hertz
Født		22. februar 1857 Hamburg
Død		1. januar 1894 (36 år) Bonn
Gravlagt		Ohlsdorf gravlund
Ektefelle		Elisabeth Hertz
Far		Gustav Ferdinand Hertz
Barn		Mathilde Carmen Hertz, Johanna Hertz
Utdannet ved		Ludwig-Maximilians-Universität München, Humboldt-Universität zu Berlin (1878–), Technische Universität München, Technische Universität Dresden
Doktorgrads- veileder		Hermann von Helmholtz
Beskjeftigelse		Fysiker, filosof, oppfinner, ingeniør, universitetslærer
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Maxwellians, Accademia Nazionale dei Lincei, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser		Rumfordmedaljen (1890), Matteucci-medaljen (1888), Prix La Caze de l'Académie des sciences (1889), Bressa Prize (1887)
Signatur
Heinrich Rudolf Hertz på Commons

Heinrich Rudolf Hertz (født 22. februar 1857, død 1. januar 1894) var en tysk fysiker. SI-enheten hertz for frekvens har fått navn etter ham. I 1888 var han den første som beviste eksistensen av elektromagnetisk stråling ved å bygge et apparat som kunne sende ut radiobølger.

Hertz var født i Hamburg i Tyskland, i en jødisk familie som konverterte til kristendommen. Hans far var advokat i Hamburg, og hans mor var datter av en lege. På skolen viste han interesse for både naturvitenskap og språk, og lærte blant annet arabisk og sanskrit. Han studerte senere naturvitenskap i Dresden, München og Berlin. Han var student hos Gustav R. Kirchhoff og Hermann von Helmholtz. Han tok doktorgraden i 1880 og var hos Helmholtz inntil han i 1883 fikk en undervisningsstilling i teoretisk fysikk ved Universitetet i Kiel. I 1885 ble han professor ved Universitetet i Karlsruhe, der han oppdaget elektromagnetiske bølger.

Han døde i Bonn, 36 år gammel, av blodforgiftning. Hans nevø Gustav Ludwig Hertz fikk Nobelprisen i fysikk i 1926, og Gustavs sønn Carl Hellmuth Hertz oppdaget medisinsk ultralyd.

Kilder

• «Heinrich Rudolf Hertz», fra University of St Andrews, Scotland