Heinrich Rudolf Hertz
Heinrich Rudolf Hertz (født 22. februar 1857, død 1. januar 1894) var en tysk fysiker. SI-enheten hertz for frekvens har fått navn etter ham. I 1888 var han den første som beviste eksistensen av elektromagnetisk stråling ved å bygge et apparat som kunne sende ut radiobølger.
| Heinrich Rudolf Hertz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. feb. 1857[1][2][3][4] Hamburg[5][6][7] | ||
| Død | 1. jan. 1894[1][2][3][6] (36 år) Bonn[8][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, filosof, oppfinner, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin (1878–) Technische Universität München Technische Universität Dresden Gelehrtenschule des Johanneums | ||
| Doktorgrads- veileder | Hermann von Helmholtz Wilhelm von Bezold[9] | ||
| Ektefelle | Elisabeth Hertz | ||
| Far | Gustav Ferdinand Hertz | ||
| Barn | Mathilde Carmen Hertz Johanna Hertz | ||
| Nasjonalitet | Hamburg | ||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
| Medlem av | Maxwellians[10] Accademia Nazionale dei Lincei Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia delle Scienze di Torino (1893–)[6] | ||
| Utmerkelser | Rumfordmedaljen (1890)[11] Matteucci-medaljen (1888)[12] Prix La Caze de l'Académie des sciences (1889) Premio Bressa (1887)[13] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hertz var født i Hamburg i Tyskland, i en jødisk familie som konverterte til kristendommen. Hans far var advokat i Hamburg, og hans mor var datter av en lege. På skolen viste han interesse for både naturvitenskap og språk, og lærte blant annet arabisk og sanskrit.[trenger referanse] Han studerte senere naturvitenskap i Dresden, München og Berlin. Han var student hos Gustav Kirchhoff og Hermann von Helmholtz. Han tok doktorgraden i 1880 og var hos Helmholtz inntil han i 1883 fikk en undervisningsstilling i teoretisk fysikk ved Universitetet i Kiel. I 1885 ble han professor ved Universitetet i Karlsruhe, der han oppdaget elektromagnetiske bølger.
Han døde i Bonn, 36 år gammel, av blodforgiftning. Hans nevø Gustav Ludwig Hertz fikk Nobelprisen i fysikk i 1926, og Gustavs sønn Carl Hellmuth Hertz oppdaget medisinsk ultralyd.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Heinrich Hertz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Heinrich-Hertz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25250[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Heinrich-Rudolph-Hertz, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Герц Генрих Рудольф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, «Oliver Heaviside»[Hentet fra Wikidata]
- ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på engelsk, besøkt 13. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- «Heinrich Rudolf Hertz», fra University of St Andrews, Scotland