En fri riksstad (eller fri riksby; tysk freie Reichsstadt) var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar by. Byens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var frie rikssteder selvstendige stater. De kunne imidlertid ikke møte på riksdagene, men utgjorde samlet «De frie riksstedenes kollegium». Dette hadde to stemmer, fordelt på en «rhinsk» og en «schwabisk benk» (Rheinische og Schwäbische Bank). Den første omfattet også de nordtyske frie riksstedene.

Som rådhuset i Bremen illustrerer, var mange av de frie riksbyene svært velstående.
Kart over Det hellige romerske rike ved freden i Westfalen (1648). Frie og rikssteder er fremhevet i rødt. Som man ser av eksempelet Nürnberg, rådet noen rikssteder over nokså store territorier.

Opprinnelig betegnet fri stad og riksstad to ulike status, men forskjellen mistet etter hvert sin betydning, slik at samlebetegnelsen «frie og rikssteder» ble til «frie rikssteder».

  • En fri stad var en by som hadde klart å oppnå uavhengighet av en geistlig lensherre (fyrstbiskop). Disse byene hadde ingen forpliktelser overfor keiseren.
  • En riksstad var en by som hadde oppnådd privilegier direkte fra keiseren. Ofte var det her snakk om gamle kongsbyer, pfalzer. Disse byene måtte vanligvis betale skatt til keiseren og delta med tropper i hans kriger.

På det meste fantes det rundt hundre frie og rikssteder. Tallet varierte ettersom byer ble annektert, meldte seg ut av Det tysk-romerske rike (f.eks. ved å bli medlem i Det sveitsiske edsforbund), mistet eller oppnådde riksumiddelbarheten. På slutten av 1700-tallet fantes det ennå 50 frie rikssteder (se listen under). Fire av disse ble okkupert av Frankrike under Napoleonskrigene. Ytterligere 40 ble mediatisert gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1803, dvs. de ble innlemmet i nabostatene.

Noen rikssteder betegnet seg etter reformasjonen som paritetiske rikssteder. Disse hadde bestemt at byrådet og samtlige offentlige embeder måtte bekles av like mange protestanter som katolikker.

Liste over frie og rikssteder per 1792 rediger

Navn Status Benk Rikskrets Riksumiddelbar Mediatisert ... av
Aachen riksstad rhinsk westfalsk 1166 1794 Frankrike
Aalen riksstad schwabisk schwabisk 1360 1802 Württemberg
Augsburg fri stad (paritetisk) schwabisk schwabisk 1276 1805 Bayern
Biberach riksstad (paritetisk) schwabisk schwabisk 1281 1803 Baden
Bopfingen riksstad schwabisk schwabisk 1241 1802 Bayern
Bremen riksstad? rhinsk nedersaksisk 1186 fremdeles fri hansaby, dvs. egen delstat
Buchau riksstad schwabisk schwabisk 1200-tallet 1803 fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis)
Buchhorn riksstad schwabisk schwabisk 1275 1802 Bayern
Dinkelsbühl riksstad (paritetisk) schwabisk schwabisk ? 1802 Bayern
Dortmund riksstad rhinsk westfalsk 1232 1802 Nassau-Oranien
Esslingen riksstad schwabisk schwabisk 1181 1802 Württemberg
Frankfurt riksstad rhinsk øvrerhinsk 1220 1866 Preussen
Gengenbach riksstad schwabisk schwabisk 1360 1803 Baden
Giengen riksstad schwabisk schwabisk 1391 1802 Württemberg
Goslar riksstad rhinsk nedersaksisk 1253 1803 Preussen
Hamburg riksstad rhinsk nedersaksisk 1510 fremdeles fri og hansaby, dvs. egen delstat
Heilbronn riksstad schwabisk schwabisk 1371 1802 Württemberg
Isny riksstad schwabisk schwabisk 1365 1802 grevskapet Isny (grevehuset Quadt)
Kaufbeuren riksstad schwabisk schwabisk 1286 1802 Bayern
Kempten riksstad schwabisk schwabisk 1289 1802 Bayern
Köln fri stad rhinsk westfalsk 1475 1794 Frankrike
Leutkirch riksstad schwabisk schwabisk 1293 1802 Bayern
Lindau riksstad schwabisk schwabisk 1200-tallet 1802 fyrstehuset Bretzenheim
Lübeck riksstad? rhinsk nedersaksisk 1226 1937 Preussen
Memmingen riksstad schwabisk schwabisk 1286 1802 Bayern
Mühlhausen riksstad rhinsk nedersaksisk 1251 1802 Preussen
Nordhausen riksstad rhinsk nedersaksisk 1220 1802 Preussen
Nördlingen riksstad schwabisk schwabisk 1215 1802 Bayern
Nürnberg riksstad schwabisk frankisk 1219 1806 Bayern
Offenburg riksstad schwabisk schwabisk 1240 1803 Baden
Pfullendorf riksstad schwabisk schwabisk 1220 1803 Baden
Ravensburg riksstad (paritetisk) schwabisk schwabisk 1278 1802 Bayern
Regensburg riksstad? schwabisk bayersk 1207 1803 kurfyrstedømmet Regensburg
Reutlingen riksstad schwabisk schwabisk ? 1802 Württemberg
Rothenburg riksstad schwabisk frankisk ? 1802 Bayern
Rottweil riksstad schwabisk schwabisk ? 1802 Württemberg
Schwäbisch Gmünd riksstad schwabisk schwabisk ? 1802 Württemberg
Schwäbisch Hall riksstad schwabisk schwabisk 1280 1802 Württemberg
Schweinfurt riksstad schwabisk frankisk 1254 1802 Bayern
Speyer fri stad rhinsk øvrerhinsk 1294 1792 Frankrike
Überlingen riksstad schwabisk schwabisk 1300-tallet 1803 Baden
Ulm riksstad schwabisk schwabisk ? 1802 Bayern
Wangen riksstad schwabisk schwabisk 1217 1802 Bayern
Weil riksstad schwabisk schwabisk 1200-tallet 1802 Württemberg
Weißenburg riksstad schwabisk frankisk ? 1802 Bayern
Wetzlar riksstad rhinsk øvrerhinsk 1180 1803 grevskapet Wetzlar
Wimpfen riksstad schwabisk schwabisk 1200-tallet 1803 Baden
Windsheim riksstad schwabisk frankisk 1248 1802 Bayern
Worms fri stad rhinsk øvrerhinsk 1184 1792 Frankrike
Zell riksstad schwabisk schwabisk 1300-tallet 1803 Baden

Se også rediger