Ernst Thälmann
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Ernst Thälmann (født 16. april 1886 i Hamburg i Tyskland, drept 18. august 1944 i konsentrasjonsleiren Buchenwald) var en tysk kommunist som var leder for Kommunistische Partei Deutschlands (KPD), det tyske kommunistpartiet i Weimar-republikken, fra 1923 til 1933 da den nazistiske diktatoren Adolf Hitler kom til makten. Han ble fengslet like etter og satt på isolat i over ti år før han ble henrettet på Hitlers ordre i 1944.
| Ernst Thälmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. apr. 1886[1][2][3][4] Hamburg[5][6] | ||
| Død | 18. aug. 1944[2][3][4][7] (58 år) Buchenwald[8] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, revolusjonær, fagforeningsaktivist |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Rosa Thälmann |
||
| Barn | Irma Thälmann |
||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Kommunistische Partei Deutschlands |
||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland, Det tyske riket |
||
| Gravlagt | Zentralfriedhof Friedrichsfelde |
||
| Utmerkelser | Jernkorset |
||
Bakgrunn og arbeidRediger
Thälmann gikk på folkeskole i Hamburg. Deretter arbeidet han som transportarbeider, verftsarbeider, sjømann, ekspeditør og som ansatt på arbeidskontoret. Han ble medlem av SPD i 1903.[9] Han deltok i artilleriet under første verdenskrig hvor han ble belønnet med Jernkorset klasse2, Hansakorset og Såretmerket (som han fikk to ganger). Under krigen gikk han over til partiet Unabhängige Sozialdemokratische Partei. Etter sammenslåingen av Spartakusforbundet og en del av USPD ble han medlem av Kommunistische Partei i Hamburg.[9]
Thälmann ble medlem av Hamburgs borgerskap i 1919 og leder av kommunistpartiets gruppe og medlem av finanskomiteen.[9]
I 1921 ble han sendt til Komintern i Moskva som representant for partiet, hvor han møtte Lenin. Senere ble han blant annet medlem av Kominterns sentralkomité. Samme år ble han sparket fra jobben sin på grunn av sin kommunistiske aktivitet. Han ble året etter også utsatt for et attentat fra den fascistiske gruppen Consul.
I 1923 deltok han i organiseringen av det mislykkede opprørsforsøket i Hamburg og måtte skjule seg for politiet i en periode. Han ble valgt til riksdagen ved valget i 1924 og gjenvalgt ved hvert valg til og med valget i 1933.[9]
I 1925 ble han også leder av KPDs paramilitære Roter Frontkämpferbund.[9] Han ble partiformann i KPD samme år og var partiets kandidat ved det tyske presidentvalget. I oktober 1926 var han aktiv i støtten til en streik blant Hamburgs havnearbeidere. De streiket i sympati med engelske gruvearbeidere, ettersom den engelske streiken hadde gavnet Hamburgs næringsliv — som alternativ kulleverandør — økonomisk. Thälmann hevdet at «streikebryteriet» måtte stoppes.
På partikongressen i Berlin-Wedding i 1929 gikk Thälmann inn for en klar konfrontasjonskurs mot sosialdemokratene, SPD, etter den «blodige mai», hvor 32 mennesker var blitt drept da politiet forsøkte å slå ned opptøyer og demonstrasjoner som var blitt forbudt av den sosialdemokratiske innenriksministeren. Thälmann ble, som leder for den venstreekstreme politiske fløyen, en av de bitreste motstandere av sosialdemokratene. Partiet han ledet utviklet seg under hans ledelse til en massebevegelse, med omkring 100 mandater i Riksdagen.
Den 13. mars 1932 var Thälmann igjen kandidat ved det tyske presidentvalget. Han stilte mot sittende president Paul von Hindenburg. Thälmann oppnådde rundt 12 prosent av stemmene på riksbasis.
Da nasjonalsosialistene kom til makten foreslo han en generalstreik, men det ble ikke satt i verk. KPD ble forbudt, og Thälmann ble arrestert og torturert. Han ble skutt i 1944 i konsentrasjonsleiren Buchenwald.
AnnetRediger
Ernst Thälmann ble i Øst-Tyskland (DDR) nærmest dyrket som landets egen kommunistiske helt etter andre verdenskrig, og en rekke steder, samfunnsinstitusjoner og annet ble oppkalt etter ham. For eksempel tok barneorganisasjonen i DDR navnet Pionerorganisasjon Ernst Thälmann («Thälmann-pionerene»). Fidel Castro kalte tilsvarende en øy utenfor Cuba for Ernst Thälmann-øya.
Den tidligere fasjonable Wilhelmplatz i Berlin ble 18. august 1950 omdøpt til Thälmannplatz av myndighetene i Øst-Berlin, før den i 1980-årene ble bebygget med boligblokker.
Ernst Thälmann og hans historie har blant annet blitt portrettert i den østtyske propagandafilmen Ernst Thälmann med Günther Simon i tittelrollen og regissert av Kurt Maetzig. Filmen ble lansert i to deler som Ernst Thälmann - Sohn seiner Klasse («sønn av sin klasse») i 1954 og Ernst Thälmann - Führer seiner Klasse («leder for sin klasse») i 1955. Filmene ble i ulike versjoner flittig brukt i seinere historieundervisning i landet.
Se ogsåRediger
- Pionierorganisation Ernst Thälmann, en østtysk barneorganisasjon
- Ernst Thälmann-park, et område i Øst-Berlin, oppkalt etter ham.
- Ernst Thälmann, todelt, biografisk propagandafilm fra 1954-1955
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ernst Thalmann, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ernst-Thalmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000500, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тельман Эрнст, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 61113[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0023116, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Datenbank der deutschen Parlamentsabgeordneten Basis: Parlamentsalmanache/Reichstagshandbücher 1867 - 1938». Bayerische Staatsbibliothek. Besøkt 23. februar 2020.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Ernst Thälmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ernst Thälmann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ernst Thälmann på Internet Movie Database
- (sv) Ernst Thälmann i Svensk Filmdatabas
- (en) Ernst Thälmann hos The Movie Database
- (de) Reden und Schriften von Ernst Thälmann
- (de) Biographie im LeMO
- (de) Die Thälmann-Affäre 1928: Eine Schlüsselepisode in der Geschichte des Kommunismus
- (de) Die Wittorf-Affaire