Fluorescens
Fluorescens er emisjon av lys av et stoff som har absorbert synlig lys eller annen elektromagnetisk stråling. Det er en form for luminescens. I de fleste tilfeller har det utstrålte lyset en lengre bølgelengde - og derfor lavere energi - enn den absorberte strålingen. Det mest slående eksempel på fluorescens oppstår når absorbert stråling er i den ultrafiolette delen av spekteret, og dermed usynlig for det menneskelige øye, mens det utstrålte lyset er i det synlige området, noe som gir det fluorescerende stoffet en distinkt farge som kan bli sett bare når de utsettes for UV-lys. Fluorescerende materialer slutter å utstråle lys nesten umiddelbart når innkommende stråling stoppes, i motsetning til fosforescerende materialer, som fortsetter å sende ut lys en god stund etterpå.
Fysiske prinsipper
redigerFotokjemi
redigerFluorescens oppstår når et elektron i en eksitert orbital i et molekyl eller atom, går til ett lavere nivå. Det lavereliggende nivået er lavere i energi og dermed vil dette føre til ett utslipp av et foton.[1]
- Eksitasjon:
- Fluorescens (emisjon):
Her er en fellesbetegnelse for fotonenergi med h = Plancks konstant og ν = frekvensen til lyset. Den spesifikke frekvenser av eksitert og emittert lys er avhengig av det aktuelle systemet.
S0 kalles grunntilstanden til det fluorescerende molekylet, og S1 er den første (elektronisk) eksitert singlet tilstanden.
Referanser
rediger- ^ Lakowicz, Joseph R. (1999). Principles of Fluorescence Spectroscopy. Kluwer Academic / Plenum Publishers. s. 1. ISBN 978-0-387-31278-1.