Grunnstoff
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type atomer. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme atomnummer, det vil si samme antall protoner i atomkjernen. Atomene kan være av ulike isotoper, altså med forskjellig antall nøytroner og forskjellig atommasse, men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.
Av de 92 grunnstoffene domineres universet av to: Helium utgjør nesten 25 % av all materie, mens hydrogen utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.[1] Hydrogen, helium og litium fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i supernovaeksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.
Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, oksygen, nitrogen og karbon. Til grunnstoffene hører også materialer som jern, kobber, sølv, gull og platina. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.
Oppbygning
redigerEt grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i det periodiske system.
Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. Edelgassene finnes i gassform som består av enkeltatomer. Metall består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoffer, blant andre oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.
Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte allotrope former, fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoffer er oksygen, i formene O2 og O3, og karbon, som finnes som grafitt, diamant, og fulleren.
De fleste grunnstoffer før uran i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være radioaktive. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoffer, det vil si alle grunnstoffer med atomnummer over 92. Plutonium er et eksempel på et slikt grunnstoff.
Historie
redigerBegrepet «grunnstoff» ble etablert av franskmannen Antoine Lavoisier i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoffer han mente måtte være grunnstoffer, en liste som blant annet inkluderer jern, gull, og svovel, men også varme og lys.
I 1869 satte russeren Dmitrij Mendelejev de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ George Smoot: Rynker i tiden (s. 30), Aschehoug forlag, ISBN 82-03-17196-6
Litteratur
rediger- Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2001). Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-19320-6.
- Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2007). Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok. Cappelens Forlag. ISBN 978-82-02-26631-8.
Eksterne lenker
rediger- Hva er et grunnstoff? - artikkel fra forskning.no 27.7.02