Dmitrij Mendelejev

russisk oppfinner og kjemiker

Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev (russ. Дмитрий Иванович Менделеев; født 27. januarjul./ 8. februar 1834greg. i Tobolsk i Russland, død 20. januarjul./ 2. februar 1907greg. i Sankt Petersburg) var en russisk kjemiker, best kjent for å ha vært en av to som laget det første utkastet til periodesystemet (1869). I motsetning til andre bidragsytere til periodesystemet klarte Mendelejev å forutsi egenskapene til grunnstoffer som ennå ikke hadde blitt oppdaget. I flere tilfeller satte han også spørsmålstegn ved riktigheten til de aksepterte atomvektene på bakgrunn av at de ikke samsvarte med de lovene man kjente til.

Dmitrij Mendelejev
DIMendeleevCab.jpg
FødtДмитрій Ивановичъ Менделѣевъ
8. februar 1834[1][2]
Tobolsk[3][4][5][6]Rediger på Wikidata
Død2. februar 1907[1][7][8][9]Rediger på Wikidata (72 år)
St. Petersburg[3][4][10][6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Literatorskije mostki[4][2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Anna Ivanova Popova (1882–)[4], Feozva Nikitichna Lescheva (18621882)Rediger på Wikidata
Barn Vladimir Mendeleev, Lioubov Blok, Vasily MendeleevRediger på Wikidata
Utdannet ved Hovedpedagogisk institutt (18501855)[2], Statsuniversitetet i St. Petersburg, Saint Petersburg State Institute of TechnologyRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Alexander VoskresenskyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker[1][4], fysiker[4], universitetslærer[4], samfunnsøkonom[4]Rediger på Wikidata
Embete Jus docendi (18571865), senior professor (18551856)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society (1892–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1900–), Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1904–), Kungliga Vetenskapsakademien (1905–), Göttingens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1876–), Det ungarske vitenskapsakademiet (1900–), American Academy of Arts and Sciences (1889–), American Philosophical Society, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, National Academy of Sciences (1903–), Accademia delle Scienze di Torino (1893–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Copleymedaljen (1905)[11], Faraday Lectureship Prize (1889), Demidov-prisen (1862), 1. klasse av Sankta Annas orden, 2. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden, 1. klasse av Sankt Vladimirs orden, ridder av Æreslegionen, Davymedaljen (1882)[12], utenlandsk medlem av Royal Society, Sankt Aleksander Nevskij-ordenenRediger på Wikidata
Signatur
Dmitrij Mendelejevs signatur

Dmitrij Mendelejev

MendelejevbreenSvalbard er oppkalt etter ham, likeledes også Mendeleevbreen i Antarktis.

«Periodesystemets far»Rediger

Mendelejev vokste opp i en stor søskenflokk i Sibir. Faren var rektor på en videregående skole, men ulykker innhentet stadig familien. Først ble faren blind og måtte slutte å arbeide. Moren gjenåpnet og drev en gammel glassfabrikk, men faren døde, og fabrikken brant ned.

Mendelejev fikk tidlig et stipend ved Universitetet i St. Petersburg, der han senere ble professor. Han tok studiene svært alvorlig og fikk tidlig priser for sitt allsidige arbeid. Han var opptatt av teknologiske spørsmål, blant annet utnyttelsen av kull, olje og salt. Læreverket Principles of chemistry kom i mange opplag og ble oversatt til flere språk.

Mendelejev var også på andre områder forut for sin tid. Han opponerte sterkt mot at kvinner ikke hadde adgang til å studere ved universitetene. Naturvitenskapens svake stilling i den videregående skolen sammenliknet med de døde språkene gresk og latin, var han også sterkt imot. Dette bidro til at han ble mindre verdsatt i hjemlandet enn i utlandet.

I 1869 klarte han å konstruere et periodesystem bygd på de 63 grunnstoffene som da var kjent. Han forbedret periodesystemet flere ganger i årene framover. Han forutså i tillegg eksistensen av flere ukjente grunnstoffer og kunne komme med detaljerte egenskaper til de ukjente stoffene. Et eksempel er grunnstoffet gallium. Først da grunnstoffene som Mendelejev hadde forutsett egenskapene til, ble oppdaget, begynte kjemikerne å ta periodesystemet på alvor. Det periodesystemet som han utviklet i 1872, ble brukt i lærebøker i nesten 80 år.

Mendelejevs periodesystem var basert på grunnstoffenes økende atommasser. I dette systemet framkom en slags perioder (vannrette linjer) der for eksempel grunnstoff nr. 1 i en periode liknet grunnstoff nr. 1 i den etterfølgende perioden. Slik oppsto det grupper eller familier av grunnstoffer som liknet hverandre i viktige kjemiske og fysiske egenskaper.

Priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 126174, besøkt 1. april 2021
  2. ^ a b c Find a Grave 14716012
  3. ^ a b Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID dimitrij-ivanovic-mendeleev, besøkt 1. desember 2020
  4. ^ a b c d e f g h www.biography.com, besøkt 31. august 2018
  5. ^ Q20416365
  6. ^ a b EB-11 / Mendeléeff, Dmitri Ivanovich
  7. ^ Accademia delle Scienze di Torino, besøkt 1. desember 2020
  8. ^ Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID dimitrij-ivanovic-mendeleev
  9. ^ Accademia delle Scienze di Torino, oppført som Dimitrij Ivanovic Mendeleev, Accademia delle Scienze di Torino ID dimitrij-ivanovic-mendeleev
  10. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Менделеев Дмитрий Иванович, besøkt 28. september 2015
  11. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  12. ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
 Denne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)