Hans Scholl

tysk anti-nazist

Hans Scholl (født 22. september 1918 i Crailsheim, død 22. februar 1943 i München) var en tysk aktivist og medisinstudent ved Ludwig-Maximilians-Universität i München som tilhørte den antinazistiske gruppen Den hvite rose. Han ble for sin aktivitet henrettet av Naziregimet, sammen med sin søster Sophie Scholl.

Hans Scholl
Hans Scholl.jpg
Født22. sep. 1918[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ingersheim an der JagstRediger på Wikidata
Død22. feb. 1943[1][2][3]Rediger på Wikidata (24 år)
Justizvollzugsanstalt StadelheimRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Pasifist, motstandskjemperRediger på Wikidata
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität MünchenRediger på Wikidata
Far Robert SchollRediger på Wikidata
Mor Magdalena Scholl[4]Rediger på Wikidata
Søsken Inge Aicher-Scholl, Sophie Scholl, Werner SchollRediger på Wikidata
Nasjonalitet Weimarrepublikken, Nazi-TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Friedhof am Perlacher ForstRediger på Wikidata
Medlem av Den hvite roseRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hans Scholl vokste opp i Ulm sammen med søsknene Inge, Elisabeth, Sophie og Werner. Han var sønn av den liberale borgermesteren Robert Scholl og diakonissesøsteren Magdalena Scholl. Hjemmet var protestantisk og kristelig humanistisk preget.

Under nasjonalsosialismenRediger

I likhet med sin søster var han i begynnelsen en begeistret tilhenger av nasjonalsosialismen, og hadde ledende posisjoner innen Hitlerjugend. På slutten av 1930-tallet vendte han seg imidlertid på grunn av sin kristne tro bort fra nasjonalsosialismen. Både Hans og Sophie Scholl var tiltrukket av katolisismen. Hans Scholl skildrer dette omslaget i et brev til Carl Muth 22. desember 1941:

«Ich bin erfüllt von der Freude, zum ersten Mal in meinem Leben Weihnachten eigentlich und in klarer Überzeugung christlich zu feiern. Wohl sind die Spuren der Kindheit nicht verweht gewesen, als man unbekümmert in die Lichter und das strahlende Antlitz der Mutter blickte. Aber Schatten sind darüber gefallen; ich quälte mich in einer gehaltlosen Zeit in nutzlosen Bahnen, deren Ende immer dasselbe verlassene Gefühl war und immer dieselbe Leere. Zwei tiefe Erlebnisse, von denen ich Ihnen noch erzählen muß. Und schließlich der grauenhafte Krieg, dieser Moloch, der von unten herauf in die Seelen aller Männer schlich und sie zu töten versuchte, machten mich noch einsamer. Eines Tages ist dann von irgendwoher die Lösung gefallen. Ich hörte den Namen des Herrn und vernahm ihn. In diese Zeit fällt meine erste Begegnung mit Ihnen. Dann ist es von Tag zu Tag heller geworden. Dann ist es wie Schuppen von meinen Augen gefallen. Ich bete. Ich spüre einen sicheren Hintergrund und ich sehe ein sicheres Ziel. Mir ist in diesem Jahr Christus neu geboren».[trenger referanse]

Møtene med teologer som Muth og Theodor Hacker fikk senere betydning for flyvebladene distribuert av Den hvite rose. Bibliotekaren ved benediktinerklosteret St. Bonifaz i München ble godt nok kjent med ham til å kunne erindre at «hans beskjefrigelse med Thomas Aquinas og andre kristelige forfattere var drevet frem ikke minst av spørsmålet om den kristne samvittighetsplikt til å yte motstand mot misbruk av statlig makt».[5]

Viktig for Scholls avvisning av nasjonalsosialismen var trolig den katolske biskopen Clemens August von Galens prekener, som Scholl-familien flere ganger fikk i trykt form i postkassen. I sine prekener advarte Galen mot blant annet mordenepsykisk syke. Han fordømte nazismens lære om «blod og rase», og stod bak den pavelige encyklikaen Mit brennender Sorge.

 
Gravene til Sophie og Hans Scholl og Chrisoph Probst ved siden av Stadelheimfengselet i München.

Etter Abitur fulgte riksarbeidstjeneste, og han ble så innrullert i den tyske hæren. Han begynte deretter å studere medisin i München. I feriene måtte han gjøre tjeneste ved fronten. Fra juli til november 1942 var han ved Østfronten.

Søsknene Scholl ble arrestert da de delte ut sin femte pamflett ved universitetet i München. De ble dømt til døden av Folkedomstolen under ledelse av Roland Freisler den 22. februar og henrettet med giljotin samme dag.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002413, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 51833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 20681, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ sitert etter H. Burger: «Die 'Weisse Rose'». I Münchner katholische Kirchenzeitung 1963, s. 183, jfr. Alfred Läpple: Kirche und Nationalsopzialismus in Deutschland und Österreich. Fakten, Dokumente. Analysen. Pattloch Verlag, Aschaffenburg, 1980, s. 364-365

LitteraturRediger