Carl Borromäus Johann Baptist Muth (født 31. januar 1867 i Worms, død 15. november 1944 i Bad Reichenhall) var en tysk publisist. Han regnes blant representantene for den katolske eksistentialisme.

Carl Muth
Født31. jan. 1867[1][2][3]Rediger på Wikidata
Worms
Død15. nov. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Bad Reichenhall
BeskjeftigelseSkribent, litteraturhistoriker, kommentator Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet tyske riket
GravlagtFriedhof Solln
Medlem avDen hvite rose

Carl Muths grav på Friedhof München-Solln.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn, studier

rediger

Muth ble i 1881 opptatt på misjonshuset Steyl i Nederland. Etter tre år der gikk veien til Alger, der han ble kjent med kardinal Charles Martial Lavigerie, grunnleggeren av de hvite fedre. Resten av livet følte Muth seg forbundet med denne verdensåpne franske ånd.[trenger referanse] Han studerte statsvitenskap i Giessen, og senere fulgte han forelesninger i økonomi og germanistikk i Berlin.

Under et opphold i Paris 1892/1893 og så ett i Roma, bedrev han kunsthistoriske studier, og samtidig befattet han seg med aktuelle sosiale spørsmål. Fra 1895 til 1902 var Carl Muth sjefsredaktør for tidsskriftet «Alte und Neue Welt, Illustriertes Katholisches Familienblatt». Som bidrag til debatten om de tyske katolikkers underlegenhet forfattet han ditt kritiske skrift «Steht die katholische Belletristik auf der Höhe der Zeit?» (Mainz 1898). Han oppfordret der til å skape en katolsk underholdningslitteratur.

I oktober 1903 grunnla Muth månedstidsskriftet Hochland, som ble til et dialogforum mellom katolske akademikere og kirkekritiske intellektuelle. På dette vis ville han lede den katolske litteraturen ut av et kirkelig og borgerlig sosialt reservat.[5] Blant dem som skrev hyppig for Hochland kan nevnes Theodor Haecker, Ruth Schaumann, Gertrud von Le Fort, Werner Bergengruen, Sigrid Undset, Stefan Andres, Eugen Rosenstock-Huessy, Romano Guardini, Max Scheler, Carl Schmitt (til 1930), Peter Wust og Theodor Schieffer.[6]

I 1927 utkom for den da 60-årige Muth, festskriftet «Wiederbegegnung von Kirche und Kultur in Deutschland».

Da han ble kjent med motstandmannen Hans Scholl, grunnlegger av motstandsgruppen Weiße Rose, ved sin venn Otl Aichers (1922–1991) formidling i august 1941, fantes ikke lenger Hochland. Det var blitt forbudt i juni 1941 av nazistene (Reichspressekammer). Fra desember 1933 stod tidsskriftet under sensur, og fra da av til det ble forbudt ble ikke lenger navnet «Adolf Hitler» nevnt i Hochland.

Da Muth skjønte hvor belest hans unge venn Scholl var, bad han ham om å ordne hans omfangsrike privatbibliotek.[trenger referanse] I dette impulsrike miljøet kom det til samtaler om tradisjon mellom kristen tro og politisk handling. Muths betydning for Scholl lå også i det at han derved ble kjent med et menneske som stimulerte både hans politiske tenkning og hans religiøse drivkraft.[trenger referanse]

Etter at Hans og Sophie Scholl var blitt arrestert i München den 18. februar, og Christoph Probst den 19. februar 1943 i Innsbruck, gjennomførte Gestapo også en husransakelse hjemme hos Muth. Etter 22. februar 1943 talte Muth om sine myrdede venner som en far sørger over barn som han er blitt berøvet.[trenger referanse]

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id muth-carl[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c613zg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 16513355w, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Otto Weiß: Der Modernismus in Deutschland. Ein Beitrag zur Theologiegeschichte. Pustet, Regensburg 1995, ISBN 3-7917-1478-3; se kapittel 16: Der Literarische Modernismus. Carl Muth und das „Hochland“, s. 458–473.
  6. ^ Grosse 127.

Eksterne lenker

rediger