Hitlerjugend (på tysk også skrevet Hitler-Jugend, «Hitlerungdommen», forkortet HJ) var ungdomsorganisasjonen til det tyske nazipartiet NSDAP. Den ble opprettet i 1922, og nedlagt ved andre verdenskrigs slutt i mai 1945. Den var den nest eldste av partiets paramilitære grupper, etter Sturmabteilung (SA), som den ble underlagt i 1931.[1]

Gutter i Hitlerjugend (HJ), ungdomsorganisasjonen til det tyske nazistpartiet NSDAP fra 1922 til slutten av andre verdenskrig i 1945. Håndkolorert propagandafoto fra 1933.
Emblem og flagg for Hitlerjugend, prydet med svart hakekors i hvit rute på felt i rødt og hvitt. HJs motto og hilsningsord var «blod og ære» (Blut und Ehre).

I Weimarrepublikken var organisasjonen forholdsvis ubetydelig, men etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 fikk den status som statlig ungdomsbevegelse i det tredje rike, fra 1936 også med obligatorisk medlemskap.[1] Medlemmene bar uniform, og fikk fra mars 1939 forberedende militær utdannelse.[1]

Under andre verdenskrig spilte Hitlerjugend også en sentral rolle når det gjaldt å organisere luftverntjenesten, innsamling av klær, opprydningsarbeid og i evakuering av barn fra bombeutsatte tyske byer.[1]

Foruten det egentlige Hitlerjugend for gutter 14–18 år omfattet organisasjonen Bund deutscher Mädel («forbund [av] tyske jenter») for jenter 14–18 år, Das deutsche Jungvolk («det tyske ungfolket») og Deutsche Jungmädel («tyske ungjenter») for henholdsvis gutter og jenter under 14 år), og Glaube und Schönheit («tro og skjønnhet») for kvinner 19–21 år.[1]

Opprinnelse

rediger
 
Blonde HJ-ungdommer 1933 fotografert av rasepolitisk avdeling i det tyske nazistpartiet NSDAP som eksempler på «karakterhoder».

HJ ble grunnlagt under navnet Jungsturm Adolf Hitler («ungstormen Adolf Hitler») i 1922. Den første gruppen hadde tilhold i München, og var en rekrutteringsgruppe for SA. Den ble oppløst i 1923 etter nazistenes mislykkede kuppforsøk.

I 1926, ett år etter reorganiseringen av NSDAP, ble den gjenopprettet, da under navnet Hitlerjugend. Dens hovedoppgave var da å være en rekrutteringsorganisasjon for partiet. Den første lederen var Baldur von Schirach med tittelen Reichsjugendführer («riksungdomsfører»). Innen 1930 hadde HJ fått over 25 000 medlemmer. Det var også grunnlagt to andre ungdomsgrupper: Bund Deutscher Mädel (BDM, «Forbundet av tyske piker»)[2] og Deutches Jungvolk («tysk ungfolk»).

Doktrine

rediger

Organisasjonene var basert på nazismens tanke om et arisk herrefolk, og medlemmene skulle trenes til å bli trofaste soldater for det tredje rike. Det ble lagt mest vekt på fysisk og militær trening, og lite på akademisk læring. Ungdommene ble opplært i våpenbruk og strategi, samt indoktrinert i den nazistiske lære, ikke minst det anti-semittiske aspektet ved denne.

Medlemmene bar uniformer av lignende type som partimedlemmer, og systemet for rang og distinksjoner lignet det som ble brukt også i SA.

Ledelsen i Hitlerjugend gav lærerne nye retningslinjer, og poengterte at selv om organisasjonens medlemmer var elever, skulle ikke autoriteten deres undergraves foran andre elever. I full uniform gikk HJ-ungdommer med gruppen sin inn i klasserommene til lærere som ikke viste tilstrekkelig begeistring for nazismen. «Ungdommen har, på et høyere nivå, alltid rett,» hevdet HJ-ledelsen, men til sist måtte de innse at de udisiplinerte ungdommene måtte stagges noe.[3]

Struktur

rediger
 
Baldur von Schirach, riksungdomsfører og HJ-leder 1933-1940, med et musikkorps fra Hitlerjugend under den årlige nazistiske rikspartidagen i september 1938.
 
Artur Axmann (til venstre), HJ-leder 1940-45, sammen med storadmiral Karl Dönitz og gutter fra Marine-HJ iført matrosdresser og armbind i blått (istedenfor rødt) ombord på skoleskipet «Horst Wessel» i november 1943.

HJ var organisert i korps som ble ledet av voksne partimedlemmer. De fleste medlemmene var gutter i alderen 14 til 18 år. Fra 1. desember 1936 var medlemskap obligatorisk for alle tyske unggutter, såfremt de ikke var av jødisk avstamning eller hadde begått kriminelle handlinger. Antallet medlemmer kom allikevel ikke opp i mer enn omkring 100 000, ettersom det ikke var noen tvangsmidler mot de som ikke ble med. 25. mars 1939 ble ungdomsplikttjeneste innført, og det ble da slått fast at foreldre, hvis sønner ikke meldte seg inn, ville bli straffet. Som følge av dette steg medlemstallet i løpet av kort tid til mer enn 8 millioner.

Organisasjonen ble i stadig stigende grad rekrutteringsmark for de væpnede styrker. SS var spesielt interessert, ettersom den i HJ kunne finne ungdommer som var sterkt indoktrinert og hadde fått grunnleggende militær trening.

På lokalt nivå var HJ delt i celler, som først og fremst hadde ansvaret for den politiske opplæringen. Regionalt ble det organisert stevner og treningsleire, hvor det var en kombinasjon av fysisk og militær trening og politisk opplæring. En gang i året ble det holdt et nasjonalt stevne i Nürnberg, i forbindelse med NSDAPs årlige samling.

HJ hadde også treningsakademier, som kunne erstatte vanlig skolegang men la betraktelig mindre vekt på akademisk kunnskap enn vanlige skoler. Disse var særlig ment å skulle forberede ungdom på lederposisjoner i partiet. Bare de mest trofaste medlemmene fikk adgang til akademiene.

Undergrupper eller -organisasjoner

rediger

Det fantes flere særgrupper som ble regnet som en del av Hitlerjugend. Alle var inndelt etter alder, region og gruppestørrelse (mindre enheter nedover i tabellen):

Hitlerjugend
Deutsche Jungvolk (DJ)
gutter 10–14
1931–1945
Hitlerjugend (HJ)
gutter 14–18
1924–1945
Jungmädelbund (JM)
jenter 10–14
1932–1945
Bund Deutscher Mädel (BDM)
jenter 14–18
1932–1945
Gebiet Obergau
Bann Untergau
Jungstamm Stamm Jungmädelring Mädelring
Fähnlein Gefolgschaft Jungmädelgruppe Mädelgruppe
Jungzug Schar Jungmädelschar Mädelschar
Jungenschaft Kameradschaft Jungmädelschaft Mädelschaft

Fra 1938 kom i tillegg Glaube und Schönheit («tro og skjønnhet») for jenter 19–21 år. Kvinneforbundet NS-Frauenschaft drev lokallag av Deutsche Kinderschar (Deutsche Kinderschar N.S.F.) for barn 6–10 år.

Spesialgrupper

rediger

I tillegg fantes det spesialgrupper knyttet til de forskjellige grener av de væpnede styrker, først og fremst for å trene opp fremtidige offiserer:

  • Flieger-HJ (Flyvåpenet)
  • Motor-HJ (mekanisert)
  • Marine-HJ (Marinen)
  • Nachrichten-HJ (etterretning)
  • Reiter-HJ (ryttere)
  • HJ-Feuerwehrscharen (brannvern)
  • HJ-Bergfahrtengruppen (Gebirgsjägere)
  • HJ-Streifendienst
  • HJ-Feldschere (feltskjær, sanitet)
  • BDM-Gesundheitsdienstmädel (sanitet, for jenter)

Uniformer og flagg

rediger
 
Hitlerjugend-uniform fra 1930-tallet med brun skjorte, armbind med hakekors i HJ-rute, kortbukse av kordfløyel, beltespenne med HJ-merke og motto, bandolær, halstørkle og kniv med hakekors og motto. Rang ble angitt med distinksjoner på skulderklaffene. På venstre overerme var et trekantet regionsmerke.
 
Uniformseffekter og -merker for Hitler-Jugend:
25. Armbind,
26. Skyttermerke,
27. Utmerkelse,
28. Arbeidspins,
29. Beltespenne,
30. Medlemspins,
31. Stevnepins,
32. Utmerkelse,
33. Ferdighetsmerke,
35. Skulderklaff med avdelingsnummer.

Nazistpartiet og nazistaten var som besatt av uniformer for å ensrette samfunnet etter militært mønster, ordne individer og grupper etter oppgave og rang og skape enhet og samhold om det nasjonalistiske fellesprosjektet. Uniformering, symboler, merker og flagg var også visuelle virkemidler i nazistenes aggressive «merkevarebygging», den altomfattende propagandaen.

Medlemmene i Hitlerjugend måtte sørge for sine egne uniformer, enten de ble kjøpt ferdig i butikk eller ble sydd privat. Sommeruniformen for gutter bestod av brun skjorte, svarte kortbukser og lange brune eller grå sokker. De bar svart halstørkle (speiderskjerf) med skjerfknute (tørklering) av lær flettet som tyrkerknop, svarte belter med bandolær over høyre skulder og beltespenne med Hitlerjugends hakekorsørn og mottoet «blod og ære» (Blut und Ehre). På hodet bar de brun båtlue eller ulike typer skyggeluer med hakekorsemblem. Lederne hadde høylue.

Vinteruniformen som kom i 1937, bestod av mørkeblå eller svarte langbukser, brun skjorte, svart tørkle, mørkeblå jakke og skyggelue i ski- eller jegerluemodell.

Av emblemer og merker var armbindet det mest slående. Det viste, som hovedflagget, et svart hakekors i en hvit rute på rød bunn med en bred, hvit, vannrett stripe på midten. På venstre overerme var et trekantet regionsmerke. Tjenestegraden ble angitt med distinksjoner på skulderklaffene.

Marine-HJ brukte matrosdresser med blå armbind istedenfor røde.

Grader og distinksjoner

rediger
 
Gradene i HJ ble angitt med striper og stjerner på skulderklaffene: Hitlerjunge (1) Rottenführer (2) Oberrottenführer (3) Kameradschaftsführer (4) Oberkameradschaftsführer (5) Scharführer (6) Oberscharführer (7) Gefolgschaftsführer (8) Obergefolgschaftsführer (9) Hauptgefolgschaftsführer (10) Stammführer (11) Oberstammführer (12)
 
Gradtegn for voksne ledere i HJ: Bannführer (13) Oberbannführer (14) Hauptbannführer (15) Gebietsführer (16) Obergebietsführer (17) Stabsführer (18) Reichsjugendführer (Kragenspiegel) (19)

Flagg og faner for Hitlerjugend (HJ)

rediger
Se også flagg og faner for Deutsche Jungvolk og Bund Deutscher Mädel.

Under andre verdenskrig

rediger
 
Baldur von Schirach var leder for HJ fra 1933 til 1940. Her er han fotografert under rettsoppgjøret i Nürnberg etter krigen sammen med Joachim von Ribbentrop (sittende til venstre), tidligere utenriksminister.
 
Gutter fra Hitlerjugend iført stålhjelmer slukker en brann i Düsseldorf etter bombeangrep august 1943.

I 1940 tok Artur Axmann over ledelsen i HJ. Han begynte straks å reformere organisasjonen, slik at den ble en reservestyrke som kunne utføre stridstjeneste ved behov. HJ ble særlig satt inn i brannvernet, og mange medlemmer deltok i ryddearbeid etter bombeangrep på tyske byer. Andre ble satt inn i tjeneste i postverket, jernbanen og kringskastingen, slik at våpenføre menn kunne utskrives uten at infrastrukturen stanset helt. Mange ble også utskrevet til luftvernet, spesielt etterhvert som Luftwaffe mistet luftherredømmet over Tyskland slik at de allierte bomberaidene tiltok i hyppighet og intensitet.

Fra 1943 ble HJ i stadig større grad en reservestyrke hvor man hentet erstatninger for falne soldater. XII SS-divisjon Hitler-Jugend, under Kurt Meyer, var satt opp utelukkende med HJ-medlemmer på mellom 16 og 18 år.

Etter den allierte invasjonen av Tyskland ble også yngre HJ-medlemmer, helt ned i 10-årsalderen, rekruttert inn i Volkssturm («folkestorm»), en militær avdeling som besto for det meste av ungdom, eldre og lettere invalidiserte veteraner. Under slaget om Berlin utgjorde HJ-medlemmer størsteparten av de tyske styrkene. De kjempet med fanatisk innbitthet, men hadde ikke fått trening og utstyr som gjorde dem i stand til å stå imot krigsvante russiske styrker. De led derfor store tap.

De siste dagene i april 1945 da russerne rykket inn i Berlin, kjempet rundt tusen gutter fra Hitlerjugend, hovedsakelig med å holde Stössensee-broen i Grunewald[4] i området ved Pichelsdorf.[5] Artur Axmanns kommandosentral holdt til i Kaiserdamm 86 frem til 26. april, og deretter til 30. april 1945 i partikanselliets kjeller i Wilhelmstrasse 64.[6]

Etter andre verdenskrig

rediger

HJ ble i likhet med andre nazistiske organisasjoner tilknyttet NSDAP oppløst av Det allierte kontrollrådet i 1945. Noen medlemmer av HJ ble anklaget for krigsforbrytelser, men da de fleste var mindreårige, ble det ikke gjort noen seriøse forsøk på å følge opp dette.

Organisasjonen ble ikke erklært som en krigsforbryterorganisasjon, slik for eksempel SS ble, men det voksne lederkorpset ble kollektivt kjent skyldige i forbrytelser mot freden i form av indoktrinering av ungdommen. Mange ledere ble stilt for retten, og blant annet ble Baldur von Schirach dømt til tyve års fengsel.

 
En pansergrenader-soldat fra SS-panzer-division Hitlerjugend tatt til fange av kanadiske styrker ved Caen i august 1944.
 
Generalfeltmarskalk Gerd von Rundstedt inspiserer 12. SS-panserdivisjon Hitlerjugend i 1944.

Hitlerjugend var også navnet på en stridsvogndivisjon innen Waffen-SS, den såkalte 12.SS-Panzer-Division Hitlerjugend. Panserdivisjonen ble opprettet i 1943 med mannskap fra ungdomsorganisasjonen Hitlerjugend og offiserer fra Leibstandarte Adolf Hitler.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e Artikkelen «Hitlerjugend» i Store norske leksikon (besøkt 25. juni 2014)
  2. ^ Uniform for BDM
  3. ^ Annette Dumbach: Sophie Scholl og Den hvite rose (s. 45-46), forlaget Spartacus, Oslo 2008,ISBN 978-82-430-0445-0
  4. ^ «Stössensee-broen», Berlin
  5. ^ Broen sett fra luften, Google maps
  6. ^ Hugh Trevor-Roper: Hitlers sidste dage (s. 208), forlaget Cicero, 2002, ISBN 87-7714-489-9

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger

Uniformer og flagg

rediger