Indoktrinering kan bety dels opplæring, instruering, dels politisk påvirkning, hjernevask. Ordet kommer av doktrine som betyr lære, læresetning, livssyn. Til forskjell fra annen undervisning går indoktrinering ut på å få eleven til å tilegne seg en gitt doktrine fullstendig og uten å ville overprøve den eller tillate vesentlige motforestillinger.

Hitlers unge medlemmer viser frem nazihilsen i Lustgarten, Berlin, 1933.
Jente som holder styreleder Maos sitater (1968)

På lignende måte som ordet propaganda (som betyr utbredning, spredning, reklame) har ordet på 1900-tallet gått fra å ha en nøytralt beskrivende funksjon til å bli et skjellsord. Med indoktrinering siktes det dermed vanligvis til en mer subtil, mindre åpenbar form av påvirkning, mens propaganda oftere assosieres med markskrikersk fremførte overtydelige budskap.

Politisk kontekst rediger

I en politisk sammenheng er indoktrinering analysert som et verktøy for klassekrigsføring hvor institusjoner i landet identifiserer som "konspirasjon" for å opprettholde en status. George Orwells bok, 1984, er den mest kjente for et statlig propagandatiltak for totalitære regimer.[1]

Psykologisk kontekst rediger

I en psykologisk sammenheng brukes ofte isolasjon som en måte å opprettholde ødeleggende forhold. Isolasjon skaper hallusinasjon og en forvirringstilstand, en hjernevasking med kombinasjon av skremselspropaganda, isolasjon og omsorg som et utgangspunkt for indoktrinering fra at det finnes et annet perspektiv.[2]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ George Orwell. 1984. ISBN 8205039828.
  2. ^ "Hjernevasking" webpsykologen.no. 21. mai 2013

Eksterne lenker rediger