Indoktrinering

Indoktrinering kan bety dels opplæring, instruering, dels politisk påvirkning, hjernevask. Ordet kommer av doktrine som betyr lære, læresetning, livssyn. Til forskjell fra annen undervisning går indoktrinering ut på å få eleven til å tilegne seg en gitt doktrine fullstendig og uten å ville overprøve den eller tillate vesentlige motforestillinger.

Hitlers unge medlemmer viser frem nazihilsen i Lustgarten, Berlin, 1933.

På lignende måte som ordet propaganda (som betyr utbredning, spredning, reklame) har ordet på 1900-tallet gått fra å ha en nøytralt beskrivende funksjon til å bli et skjellsord. Med indoktrinering siktes det dermed vanligvis til en mer subtil, mindre åpenbar form av påvirkning, mens propaganda oftere assisieres med markskrikersk fremførte overtydelige budskap.

Politisk kontekstRediger

I en politisk sammenheng er indoktrinering analysert som et verktøy for klassekrigsføring hvor institusjoner i landet identifiserer som "konspirasjon" for å opprettholde en status. George Orwells bok, 1984, er den mest kjente for et statlig propagandatiltak for totalitære regimer.[1]

Psykologisk kontekstRediger

I en psykologisk sammenheng brukes ofte isolasjon som en måte å opprettholde ødeleggende forhold. Isolasjon skaper hallusinasjon og en forvirringstilstand, en såkalt hjernevasking med kombinasjon av skremselspropaganda, isolasjon og omsorg som et utgangspunkt for indoktrinering fra at det finnes et annet perspektiv.[2]

Eksterne lenkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ George Orwell. 1984. ISBN 8205039828.
  2. ^ "Hjernevasking" webpsykologen.no. 21. mai 2013