Wikipedia

Sosial isolasjon

Sosial isolasjon er en tilstand med delvis eller fullstendig fravær av sosial kontakt mellom et individ og andre mennesker i et samfunn. Dette skiller seg fra fenomenet ensomhet som defineres som en subjektiv følelse i forbindelse med oppfattet ensomhet. Sosial isolasjon kan være ønsket eller uønsket, midlertidig eller kronisk. Alle former for sosial isolasjon kan innebære å holde seg hjemme over lengre tid, å ikke ha kontakt med familie, venner eller bekjente, eller unngåelse av kontakt med andre.

Smitteisolater er en del av medisinsk infeksjonskontroll og smittevern. Formålet er å forebygge spredning av sykdom. Alle sykehus og sykehjem har egne protokoller for effektiv etablering av smitteisolater ved behov.

Medvirkende faktorer rediger

Følgende faktorer kan medvirke til sosial isolasjon:[1][2][3]

  • Vold i nære relasjoner - voldsutøver kan bruke sosial isolasjon som et verktøy for å kontrollere offeret.[4]
  • Funksjonsnedsetting eller annen helseutfordring - mennesker med funksjonsnedsettelse eller andre utfordringer kan kjenne en frykt for å bli dømt eller stigmatisert, noe som kan føre til sosial isolasjon.[trenger referanse] Problemet med sosial isolasjon er vanligst blant personer med autisme og andre lignende tilstander.[trenger referanse]
  • Tap av ektefelle eller andre nære - ved nylig separasjon, skilsmisse, eller død kan den andre parten føle seg ensom og deprimert, som kan komme av eller føre til sosial isolasjon. [trenger referanse]
  • Aleneboende - mennesker som bor alene og er over 45 år er oftere ensomme enn mennesker som bor alene og er under 45 år. [5]
  • Arbeidsledighet - å utebli fra arbeidslivet kan det føre til sosial isolasjon. [trenger referanse] Sosial isolasjon på bakgrunn av arbeidsløshet har vist seg å være verst for menn. [trenger referanse]
  • Alderdom - med alderdom øker sannsynligheten for for eksempel kognitiv svikt og funksjonsnedsettelse. Det kan føre til vansker med å være sosial eller sosial isolasjon. [trenger referanse]
  • Transportproblemer - helt konkret kan vansker med å transportere seg til sosiale situasjoner føre til isolasjon. [trenger referanse]
  • Hørselstap - det er vist at hørselstap hos eldre kan føre til sosial isolasjon.[6][7]
  • Rusmiddelbruk - rusmiddelbruk kan enten fungere som årsak eller konsekvens av sosial isolasjon. For eksempel er det funnet at det å leve alene øker risikoen for sosial isolasjon, som igjen øker bruk av alkohol og andre rusmidler.[8]

Sosial isolasjon kan starte tidlig i livet. Tidlig utvikling kan være preget av fokus på tanker og følelser knyttet til identitet som kan være vanskelig å dele med andre. For eksempel kan følelser av skam, skyld eller fremmedgjøring i barndommen føre til sosial isolasjon. [9]

Hvorvidt teknologi som Internett og mobiltelefoner har gjort sosial isolasjon verre er ennå et omdiskutert tema. Sosiale nettverk kan gi de sosialt isolerte en mulighet til å bli involvert i sosiale aktiviteter som ikke krever fysisk interaksjon. Chatterom, oppslagstavler, forum og andre digitale tilbud kan være et pluss for de som opplever sosial isolasjon, til å kunne utvikle vennskap og være en del av et fellesskap.

Negative konsekvenser av sosial isolasjon rediger

Studier på konsekvenser av sosial isolasjon inkluderer ofte både sosial isolasjon og ensomhet, og begrepene brukes om hverandre. Sosial isolasjon og ensomhet er assosiert med økt dødelighet. Det er uklart hva som fører til den økte dødeligheten, men det er foreslått at det kan ha sammenheng med påvirkning av mental helse og det kardiovaskulære systemet. Dette mønsteret er tydelig ved både objektiv sosial isolasjon og subjektiv ensomhet. [10] Det er også funnet at mennesker som opplever sosial isolasjon har større fare for tidlig død sammenliknet med mennesker som ikke er sosialt isolert. [11] Forskning har vist en sammenheng mellom sosial isolasjon og forhøyet risiko for høyt blodtrykk, høyt kolesterol, forhøyede nivåer av stresshormoner og svekket immunforsvar. [12]

Sosial isolasjon er også assosiert med dårlig mental helse. Det inkluderer økt risiko for depresjon, kognitiv reduksjon, angst og rusmiddelbruk.[13] Sosial isolasjon hos eldre er også assosiert med økt risiko for demens.[11]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ [1] (PDF). Social Isolation Among Seniors: An Emerging Issue. British Columbia Ministry of Health. 2004
  2. ^ Cacioppo, John T; Hawkley, Louise C (2003). «Social Isolation and Health, with an Emphasis on Underlying Mechanisms». Perspectives in Biology and Medicine. 3. 46: S39–S52. ISSN 1529-8795. doi:10.1353/pbm.2003.0049. Besøkt 19. juli 2021. 
  3. ^ Boamah, Sheila A.; Weldrick, Rachel; Lee, Tin-Suet Joan; Taylor, Nicole (1. august 2021). «Social Isolation Among Older Adults in Long-Term Care: A Scoping Review». Journal of Aging and Health. 7-8 (engelsk). 33: 618–632. ISSN 0898-2643. PMC 8236667  . PMID 33779366. doi:10.1177/08982643211004174. Besøkt 19. juli 2021. 
  4. ^ «For survivors». Domestic Violence Resource Centre Victoria (engelsk). Besøkt 19. juli 2021. 
  5. ^ «Isolasjon og ensomhet». www.helsenorge.no (norsk). 31. oktober 2018. Besøkt 19. juli 2021. 
  6. ^ Strawbridge, William J.; Wallhagen, Margaret I.; Shema, Sarah J.; Kaplan, George A. (1. juni 2000). «Negative Consequences of Hearing Impairment in Old Age». The Gerontologist. 3. 40: 320–326. ISSN 1758-5341. doi:10.1093/geront/40.3.320. Besøkt 19. juli 2021. 
  7. ^ Weinstein, Barbara E.; Ventry, Ira M. (desember 1982). «Hearing Impairment and Social Isolation in the Elderly». Journal of Speech, Language, and Hearing Research. 4. 25: 593–599. ISSN 1092-4388. doi:10.1044/jshr.2504.593. Besøkt 19. juli 2021. 
  8. ^ Living Alone and Alcohol-Related Mortality: A Population-Based Cohort Study from Finland 20.september 2011
  9. ^ Newman, Barbara M. (2012). Development through life : a psychosocial approach (11th ed utg.). Belmont, CA: Wadsworth Cengage Learning. ISBN 978-1-111-34466-5. OCLC 730147504. 
  10. ^ Leigh-Hunt, N.; Bagguley, D.; Bash, K.; Turner, V.; Turnbull, S.; Valtorta, N.; Caan, W. (november 2017). «An overview of systematic reviews on the public health consequences of social isolation and loneliness». Public Health. 152: 157–171. ISSN 0033-3506. doi:10.1016/j.puhe.2017.07.035. Besøkt 29. juli 2021. 
  11. ^ a b Thomson, Rhett S.; Auduong, Priscilla; Miller, Alexander T.; Gurgel, Richard K. (16. mars 2017). «Hearing loss as a risk factor for dementia: A systematic review». Laryngoscope Investigative Otolaryngology. 2. 2: 69–79. ISSN 2378-8038. doi:10.1002/lio2.65. Besøkt 29. juli 2021. 
  12. ^ Pantell, Matthew; Rehkopf, David; Jutte, Douglas; Syme, S. Leonard; Balmes, John; Adler, Nancy (november 2013). «Social Isolation: A Predictor of Mortality Comparable to Traditional Clinical Risk Factors». American Journal of Public Health. 11. 103: 2056–2062. ISSN 0090-0036. doi:10.2105/ajph.2013.301261. Besøkt 29. juli 2021. 
  13. ^ Courtin, Emilie; Knapp, Martin (2017). «Social isolation, loneliness and health in old age: a scoping review». Health & Social Care in the Community. 3 (engelsk). 25: 799–812. ISSN 1365-2524. doi:10.1111/hsc.12311. Besøkt 29. juli 2021. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sosial_isolasjon&oldid=23997543»