Baldur von Schirach

tysk politiker

Baldur Benedikt von Schirach (født 9. mai 1907 i Weimar i Tyskland, død 8. august 1974 i Kröv an der Mosel, Rheinland-Pfalz) var en tysk, nasjonalsosialistisk politiker. Han var Reichsjugendführer («riksungdomsfører») 1931-1940 og Gauleiter («regionleder») og reichsstatthalter i Wien 1940-1945.

Baldur von Schirach
Joachim von Ribbentrop and Baldur von Schirach crop.jpg
FødtBaldur Benedikt von Schirach
9. mai 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]Rediger på Wikidata
Død8. august 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Kröv[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Rheinland-PfalzRediger på Wikidata
Ektefelle Henriette von SchirachRediger på Wikidata
Far Carl von SchirachRediger på Wikidata
Søsken Rosalind von SchirachRediger på Wikidata
Barn Richard von SchirachRediger på Wikidata
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität MünchenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, manusforfatter, selvbiografRediger på Wikidata
Embede Medlem av Reichstag under Weimarrepublikken, delegat til Det tyske rikes riksdagRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av SturmabteilungRediger på Wikidata
Signatur
Baldur von Schirachs signatur

Riksungdomsfører og Gauleiter i Wien Baldur von Schirach (1907-1974, stående) under Nürnbergprosessen, de alliertes rettsoppgjør etter andre verdenskrig. Tidligere tysk utenriksminister Joachim von Ribbentrop (1893–1946) foran.

Schirach ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten.

Bakgrunn, og virksomhetRediger

Baldur von Schirach ble født i Weimar, og var sønn av teaterdirektøren og rittmesteren Karl von Schirach og hans amerikanskfødte kone Emma. Gjennom moren nedstammet han fra to av undertegnerne av den amerikanske uavhengighetserklæringen. Schirach ble medlem av en Wehrjugendgruppe som tiåring og sluttet seg til NSDAP i 1925. Han var leder av Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjonen (Nationalsozialistischer Deutscher Studentenbund) fra 1929. Han ble i 1931 Reichsjugendführer («riksungdomsfører») og i 1933 leder av Hitlerjugend (HJ). Han henvendte seg til den etterhvert svært store organisasjonen gjennom det HJ-organ han ledet, «Wille und Macht».

Han ble statssekretær i 1936 og gjorde medlemskap i HJ obligatorisk, slik at medlemstallet vokste fra omkring 100 000 til over seks millioner. Hans bestrebelser for å kontrollere hele organisasjonen førte til en maktkamp med Artur Axmann.

I 1938 opprettet han organisasjonen «Werk Glaube und Schönheit» for piker i alderen 17 til 20 år. Med Glaube «tro» ble det gjort eksplisitt klart at det ikke dreide seg om en kristen tro, men om de nasjonalsosialistiske prinsipper. Under den første offisielt organiserte forsamling av Glaube und Schönheit, i Dresden, framholdt von Schirach kristendommen som en motstander av all skjønnhet og den «egentlige» tro. Organisasjonen talte allerede i 1939 ca. en halv million unge mennesker.

I 1939 meldte von Schirach seg frivillig til hæren og deltok i felttoget i Frankrike, hvor han fikk Jernkorset av første klasse. 1. mai 1940 ble han etterfulgt av Arthur Axmann som leder av HJ. Isteden ble han utnevnt til Gauleiter og riksstattholder i Wien i Østerrike.

I september 1940 organiserte von Schirach evakueringen av 5 millioner barn fra byene til landsbygden, siden byene var truet av alliert bombing. Han ytret forsiktig kritikk mot behandlingen av jødene, og forbød sine underordnede i HJ å delta i krystallnatten. Da han 24. juni 1943 krevde en bedre behandling av østeuropeere, falt han i unåde hos Hitler. Også hans kone Henriette, som han hadde tre sønner og en datter med, var kritisk til jødeforfølgelsene. Under et opphold i Nederland hadde hun vært vitne til den brutale deporteringen av jøder. Dette tok hun opp med Hitler neste gang hun ble invitert til hans landssted Berghof, noe som skulle falle ham så tungt for brystet at han skrek tilbake: «De er sentimental, fru von Schirach! De må lære å hate! Hva har jødiske kvinner i Nederland med Dem å gjøre?» Henriette ble aldri mer invitert til Berghof, og skilte seg fra von Schirach i 1950.

Etter andre verdenskrigRediger

Etter andre verdenskrig ble Baldur von Schirach dømt av de allierte i Nürnbergprosessen til 20 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Dommen ble sonet i Spandau-fengselet frem til han ble løslatt den 1. oktober 1966, sammen med Albert Speer. Da var han svekket av sykdom og nesten blind. Hans selvbiografi, Ich glaubte an Hitler («Jeg trodde på Hitler»), utkom i 1967. Ellers levde von Schirach tilbaketrukket frem til sin død i 1974.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Baldur-von-Schirach, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061349
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014

Eksterne lenkerRediger