Høylue

Høylue,^[1] vanligvis omtalt som skjermlue^[2] eller oftest skyggelue, er en type tradisjonell uniformslue med kort, stiv skygge (skjerm eller brem foran), tallerkenformet pull (topp) og hakereim festet med knapper ved tinningene. Lueskyggen ble tidligere laget av lær, eventuelt med dekor i annen farge trukket med tekstil, men er nå oftest av plast. Den flate, utspente luepullen er fastsydd til en stiv, bred hodekrans. Fronten er ellers utstyrt med ett eller flere luemerker som viser for eksempel nasjonalsymbol (riksvåpen), våpenart og offisersgrad.

Skyggeluer i ulike varianter har siden begynnelsen av 1900-tallet vært vanlige tjenesteluer i bruk i svært mange land, både blant militært personell, særlig offiserer, politifolk og andre uniformerte yrkesutøvere, for eksempel sjåfører, dørvakter, skippere og kapteiner.

Navn rediger

«Høylue» regnes som fagbetegnelse på norsk,^[1] med «skjermlue»,^[2] «uniformslue» og annet som mer generelle navn. Luetypen blir ofte også omtalt som «kapteinlue», «militærlue», «offiserslue», «politilue» og liknende. Skyggeluer med rund, flat pull, band og skygge kan på norsk også kalles «kaskett».^[3] Kasket er vanlig ord for «skyggelue» på dansk.

«Høylue» er også navn på en høy bunadslue eller kyse for kvinner.^[4]

På engelsk kalles liknende luetyper gjerne peaked cap (britisk-engelsk), visor cap (amerikansk-engelsk), forage cap eller combination cap. I det amerikanske militærvesenet er betegnelsen service cap, wheel cap, eller combination cover i marinen. På tysk brukes oftest benevnelsen Schirmmütze («skjermlue»). I Østerrike brukes gjerne Tellerkappe («tallerkenlue»). Formelt kalles lua ofte bare Dienstmütze («tjenestelue») på tysk.

Historikk rediger

Blant de første variantene av høyluer var lave uniformsluer med myke eller stramme tallerkenformede puller, hodebånd og blank skjerm som ble innført i den prøyssiske og russiske hæren tidlig på 1800-tallet. Disse var mer praktiske enn de høye, sylinderformede sjakoene som var vanlige soldathatter under Napoleonskrigene og seinere på 1800-tallet. En videreutviklet formvariant av disse var kepien, det vil si en lavere uniformslue med stiv, sylinderformet pull.

Også studentluer og russeluer, som stammer fra en luevariant med mykere pull og kort lakkskjerm som var svært utbredt blant gutter på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, er en nær slektning av høyluene. Slike luer var også vanlige blant jøder fra Russland som kom til USA rundt forrige århundreskifte, og denne luetypen kalles innimellom kasket på amerikansk.

Tyske soldater og andre bar omkring første verdenskrig en luetype som var formet som en flat høylue uten skygge og liknet på en matroslue.

Militære høyluer i Norge rediger

I unionstida med Sverige på 1800-tallet brukte både offiserer og menige i Norge en såkalt leirlue til daglig bruk.^[5] På 1830-tallet var leirlua til offiserene ei skyggelue med en vid pull over hodebåndet. Luetypen var svært lik den skyggelua som på 1900-tallet ble båret av offiserer i Hæren.

Etter en periode med litt andre luetyper, ble det i 1888 på nytt innført prøyssisk-inspirert skyggelue som leirlue til infanteriuniformen, altså forløperen for moderne tiders høyluer.^[6]

Mens offiserer og andre i marinen har båret «skipperluer» med skygge og vid pull i ulike moteriktige fasonger siden 1844,^[7] byttet offiserene i Hæren ut den gamle fransk-inspirerte kepien med høylue av britisk modell i løpet av andre verdenskrig.^[8] I 1957 ble kepi til mørk uniform erstattet av ei mørk høylue i samme fasong som offiserenes britiske skyggeluer i kaki.^[9]

Den konservative, prøyssiske statsministeren Otto von Bismarck (1815-1898) ble Tysklands første kansler etter at han samlet landet med Preussen som førende kongerike i 1871. Bildet viser Bismarck omkring 1895 med en prøyssisk uniformslue med kokarde som en tidlig variant av høylue.
Den russiske sjøoffiseren Pavel Nakhimov (1802-1855) i en tidlig variant av høylue
Don-kosakken Kozma Krjutsjkov (Козьма Крючков) 1914, helt i første verdenskrig, med uniformslue med karakteristisk oval kokarde for Den keiserlige russiske hær 1914
Elias Aslaksen, leder for Brunstad Christian Church, ca. 1930, iført svart skipperlue med luemerke, lærskjerm og lakkreim. Høyluer, studenterluer og russeluer stammer fra 1800-tallet, da slike skyggeluer i ulike varianter ble svært utbredt som hodeplagg for gutter og arbeidere, i motsetning til de voksnes og fornemmes bruk av hatt med brem.
Den tyske Waffen-SS-generalen Paul Hausser som krigsfange 1945. Høyluene til elitestyrkene i SS var dekorert med karakteristiske dødningehodemerker (Totenkopf).
Vladimir Masorin, øverstkommanderende i den russiske marinen, iført hvit gallauniform i 2007. Russiske høyluer har tradisjonelt en tallerkenformet pull med stor omkrets.
Soldater i Frelsesarmeen bærer uniformer som stammer fra Storbritannia på slutten av 1800-tallet. Bildet viser verdensgeneralen Shaw Clifton iført vanlig høylue 2007.