Robert Scholl

tysk politiker og anti-nazist

Robert Scholl (født 13. april 1891 i Mainhardt, død 25. oktober 1973 i Stuttgart) var en tysk jurist, revisor og politiker som var borgermester i Ingersheim, i Forchtenberg og i Ulm. Han var motstander av naziregimet fra starten av og ble idømt fengselsstraff for å ha ytret seg kritisk om Hitler. Han var far til de henrettede antinazistene Hans og Sophie Scholl.

Robert Scholl
Bundesarchiv Bild 183-26552-0005, Weimar, 7. CDU-Parteitag.jpg
Født13. april 1891[1]Rediger på Wikidata
MainhardtRediger på Wikidata
Død25. oktober 1973Rediger på Wikidata (82 år)
StuttgartRediger på Wikidata
Barn Hans Scholl, Inge Aicher-Scholl, Sophie SchollRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, samfunnsøkonom, motstandskjemperRediger på Wikidata
Embete Overborgermester (19451948)Rediger på Wikidata
Parti Gesamtdeutsche VolksparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Han studerte ved Württembergs forvaltningsskole i Stuttgart, og deltok som infanterist og sanitetssoldat under første verdenskrig. I 1916 ble han gift med sykesøsteren Magdalene Müller (1881–1958), og de fikk sammen seks barn: Inge, Hans, Elisabeth, Sophie, Werner og Thilde.

I 1917 ble Robert Scholl borgermester i Ingersheim og i 1920 i Forchtenberg. Han ble leder for håndverkskammeret i Stuttgart i 1930. I 1932 flyttet familien Scholl til Ulm, hvor Robert Scholl åpnet et kontor som revisor og skatterådgiver.

Den politisk liberale Scholl var avvisende til NSDAP, men klarte ikke i begynnelsen å formidle dette til barna i særlig grad. I 1942 ble han dømt til fire måneders fengsel på grunn av en kritisk ytring om Hitler, og fikk samtidig yrkesforbud. Etter henrettelsen av barna Hans og Sophie ble situasjonen for familien vanskeligere. I mai 1943 ble Scholl dømt til 18 måneders fengsel for å ha lyttet til utenlandsk radio.

Etter annen verdenskrig var han overborgermester i Ulm fra 1945 til 1948. På 1950-tallet grunnla han Gesamtdeutsche Volkspartei sammen med den senere tyske presidenten Gustav Heinemann og presten Martin Niemöller. Resten av sitt liv brukte han på å fremme minnet om sine to henrettede barn.

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000001114, besøkt 9. oktober 2017

Eksterne lenkerRediger