Margriet Francisca av Nederland

Margriet Francisca av Nederland (født 19. januar 1943 ved Ottawa Civic Hospital i Ottawa, Ontario, Canada) er prinsesse av Nederland, prinsesse av Oranien-Nassau, prinsesse av Lippe-Biesterfeld, fru Van Vollenhoven. Hun er dronning Juliana og prins Bernhards tredje datter. Hun er nummer åtte i arvefølgen til Nederlands trone.

Margriet Francisca av Nederland
Født19. jan. 1943[1]Rediger på Wikidata (81 år)
The Ottawa Hospital
Ottawa[2]
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden
EktefellePieter van Vollenhoven (1967–)[3]
FarBernhard av Nederland[4]
MorJuliana av Nederland[4]
SøskenBeatrix av Nederland (eldre søster)
Irene av Nederland (eldre søster)
Christina av Oranje-Nassau (yngre søster)
BarnMaurits van Oranje-Nassau[4]
Bernhard van Oranje-Nassau, van Vollenhoven[4]
Pieter-Christiaan van Oranje-Nassau, van Vollenhoven[4]
Floris van Oranje-Nassau, van Vollenhoven[4]
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Medlem avDutch royal house
Utmerkelser
15 oppføringer
Storkors av Finlands hvite roses orden
Den gule stjernes æresorden
Storkors av Løveordenen
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Den aztekiske ørns orden
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av Eikekroneordenen
Storkors av Kroneordenen
Storkorset av Isabella den katolskes orden
Storkors av Kristusordenen[5]
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen
Storkors av Æreslegionen
Storkors av St. Olavs Orden (1964)
Storkors av Den nederlandske løves orden (1961–)
Våpenskjold
Margriet Francisca av Nederlands våpenskjold

Oppvekst og utdanning rediger

Hun ble født mens den kongelige familien var i landflyktighet under den annen verdenskrig, de hadde bodd i Canada siden juni 1940. Rommet der fødselen fant sted, fikk midlertidig ekstraterritoriell status for én dag slik at hun, om hun en dag skulle måtte ta over som nederlandsk dronning, kun ville ha nederlandsk statsborgerskap. Dette var nødvendig fordi grunnloven i Canada foreskriver at alle som er født innenfor Canadas grenser får kanadisk statsborgerskap. Det ble gjort på den måten at canadiske myndigheter satte dette området utenfor canadisk jurisdiksjon for denne perioden. Som en takk for dette, og den canadiske gjestfriheten under eksilet, gav dronning Juliana hvert år fra og med 1945 100 000 tulipaner i gave til Ottawa by.

Margriet ble oppkalt etter blomsten Margeritt, denne var et symbol for motstanden mot Nazi-Tyskland under den annen verdenskrig.

I august 1945, etter at Nederland var befridd, kom den kongelige familien tilbake. De flyttet inn i Paleis Soestdijk i Baarn ved Utrecht, der de hadde bodd før krigen brøt ut.

Margriets skolegang fant frem til 1961 sted i Baarn og området rundt, da hun, som søsteren Beatrix avsluttet den med en eksamen fra Baarns Lyceum. Hun fortsatte med et års studier i fransk litteratur, historie og kunsthistorie ved Universitetet i Montpellier i Frankrike. Etter dette året flyttet hun til Leiden der hun skrev seg inn ved universitetets juridiske fakultet. Hun valgte å følge fag som innledning i den juridiske vitenskap, statsrett, Romersk rett og enkelte andre fag.

Giftermål og familie rediger

I Leiden møtte prinsesse Margriet Pieter van Vollenhoven, de studerte ved det samme fakultetet. Forlovelsen ble offentliggjort 10. mars 1965 og 10. januar 1967 fant bryllupet sted i Haag. Paret bodde først på Palass Het Loo i Apeldoorn. De flyttet i 1975 til Huis Het Loo som de i mellomtiden hadde latt bygge.

Margriet og Pieter van Vollenhoven har fire barn:

Tittelen prins av Oranien-Nassau ble gitt barna som en personlig tittel, de tiltales med "Deres Høyhet". Deres barn får ingen adelstitler automatisk.

Arbeid rediger

Prinsesse Margriet deltar i forskjellige styrer innen ulike sosiale og kulturelle områder. Hun representerer også kongehuset innen Nederland ved å besøke institusjoner og bedrifter innenfor helsesektoren og kunst(industrien).

Hun er viseformann for det nederlandske Røde Kors, i 1995 og i 1999 ble hun valgt til formann for det Internasjonale Røde Kors' Standing Commission. I 1965 arbeidet prinsessen for Røde Kors som hjelper første klasse ved et sykehus i Amersfoort og på et ferie/sykehus-skip for handikappede (J. Henri Dunant).

Hun er videre ekstern rådgiver for en landsdekkende forening for frivillige hjelpere (Vereniging Landelijke Unie van Vrijwilligers). Bortsett fra hva som er nevnt her, innehar hun også andre (ære)funksjoner. Prinsessen har også en sterk tilknytning til handelsflåten. Mennesker derfra deltok i dåpen hennes som gudforeldre. Innen denne sektoren er prinsessen høy beskytter for et antall ulike organisasjoner.

Hun er aktiv internasjonalt, som blant annet høy beskytter av Netherland-America Foundation (med hovedsete i New York) og Netherlands American Amity Trust (med hovedsete i Washington). Videre deltar hun og hr. Van Vollenhoven normalt sett alltid når utenlandske statsoverhoder avlegger et offisielt besøk i Nederland.

Kulturelt engasjement rediger

Prinsessen er blant annet formann i den Europeiske Kulturelle Stiftelsen som ble opprettet i 1954 i Genève. Stiftelsen har som mål å støtte og hjelpe kulturelt samarbeide innen Europa. Prins Bernhard var også formann for denne stiftelsen.

Fritid rediger

Prinsessen liker å lese, besøke teaterforestillinger, gå på skøyter og ski, drive med ridning og å vandre. Hun og hennes mann er meget interessert i kulturen og naturen i polområdene, de har sammen reist gjennom nasjonalparkene i nordlig Canada der de også møtte eskimoer og inuitter.

Dekorasjoner rediger

Prinsesse Margriet ble i 1996 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.

Referanser rediger

  1. ^ The Peerage, The Peerage person ID p10185.htm#i101847, oppført som Margriet Francisca Prinses van Oranje-Nassau Prinses der Nederlanden[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator osd20211130231, besøkt 29. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p10185.htm#i101847, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger