Leiden

by i Nederland

Leiden (også kalt Leyden) er en kommune og by i Nederland i provinsen Zuid-Holland med cirka 120 000 innbyggere (2007). Sammen med Oegstgeest, Leiderdorp, Voorschoten, Valkenburg, Rijnsburg og Katwijk danner Leiden et storbyområde med cirka 250 000 innbyggere. Byen ligger ved elva Oude Rijn, nær større byer som Haag og Haarlem.

Leiden

Flagg

Våpen

Kart over Leiden

LandNederlands flagg Nederland
ProvinsZuid-Holland
StatusKommune
Ligger ved
13 oppføringer
Zijl
Oude Rijn
Nieuwe Rijn
Rijnsburgersingel
Rhine–Schie Canal
Witte Singel
Oude Singel
Rapenburg
Zoeterwoudsesingel
Morssingel
Vliet
Zijlsingel
Herengracht
Adm. senterLeiden
OrdførerHenri Lenferink
Postnummer2300–2334
Retningsnummer071
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

23,16 km²
21,99 km²
1,16 km²
Befolkning124 093[1] (2021)
Bef.tetthet5 358,07 innb./km²
Antall husholdninger66 010
Høyde o.h.0 meter
Kart
Leiden
52°10′N 4°29′Ø

I 1575 ble Universitetet i Leiden det første universitetet i de nordlige Nederlandene.

Leiden var tidlig kjent for sin osteproduksjon. En krydret Leiden-ost, med byvåpenet (to nøkler i kors) preget i innpakningen, ga inspirasjon til en norsk versjon som senere ble kjent som nøkkelost.

Byen er idag mest kjent som Rembrandts hjemby. IKEAs hovedkontor i Nederland ligger også her.

Historie

rediger

Leiden er en gammel by som har røtter tilbake til romertiden da det lå en romersk festning her. En sten med latinsk inskripsjon på Rijksmuseum van Oudheden i Leiden er det eneste sted hvor man finner navnet på den germanske gudinnen Sandraudiga.

Leiden er grunnlagt på en menneskeskapt ås der elvene Oude Rijn (Gamle Rhinen) renner sammen med Nieuwe Rijn (Nye Rhinen). Den ble først nevnt i skriftlige kilder som Leithon cirka år 860. Leiden ble først underlagt biskopen av Utrecht, men rundt 1100 kom borggreven inn under grevskapet Holland.

Leiden ble plyndret i 1047 av keiser Henrik III av Det tysk-romerske rike. Tidlig på 1200-tallet søkte grevinne Ada av Holland tilflukt her da hun kjempet i en borgerkrig mot onkelen sin, Vilhelm I av Holland. Han beleiret festningen og tok til slutt Ada til fange.

Leiden fikk byrettigheter i 1266. I 1389 hadde byen vokst til cirka 4000 innbyggere.

Beleiringen i 1420

rediger

I 1420, under krok- og torskekrigen marsjerte hertug Johan av Bayern med hæren sin fra Gouda mot Leiden for å erobre byen, siden de ikke betalte den nye greven av Holland. Hæren var godt utrustet og hadde noen kanonar. Borggreve Filip av Wassenaar og de lokale adelsmennene trodde at hertugen ville beleire Leiden først og sende små styrker for å erobre de omliggende citadellene. Johan av Bayern valgte derimot å ta citadellene først. Ved å bruke kanonene mot citadellene falt de en etter en og i løpet av en uke hadde han erobret borgene Poelgeest, Ter Does, Hoichmade, de Zijl, ter Waerd, Warmond og de Paddenpoel.

24. juni nådde hæren Leiden. 17. august 1420, etter en to måneder lang beleiring, overga byen seg til Johan av Bayern. Filip av Wassenaar måtte leve resten av livet i fangenskap.

1500- og 1600-tallet

rediger
 
Otto van Veen: Relief of Leiden (1574), Flom på markene gjorde at den nederlandske flåten kom seg fram til spanske infanteriposisjoner.
 
1600-tallshus langs Herengracht.

Leiden blomstret på 1600- og 1700-tallet. Tekstilindustrien ble etterhvert viktig for byen og samtidig utviklet Leiden seg til et viktig sted for trykking og utgivelse av bøker. Trykkeren Christoffel Plantijn bodde her en periode. En av elevene hans var Lodewijk Elzevir (1547–1617) som opprettet den største bokhandelen og trykkeriet i Leiden, et foretak som fremdeles eksisterer idag.

I 1572 tok byen nederlendernes side i krigen mot det spanske styret og spilte en viktig rolle i åttiårskrigen. Byen ble beleiret fra mai til oktober 1574 av spanjolene, men ved å rive hull i dikene rundt byen kunne man seile skip med forsyninger inn til den oversvømte byen. Som takk for den heroiske innsatsen ble Universitetet i Leiden grunnlagt av Vilhelm I av Orange i 1575.

Leiden ble velstående på 1600-tallet, delvis fordi mange tekstilarbeidere fra Flandern søkte tilflukt i byen. Byen hadde mistet cirka en tredjedel av de 15 000 innbyggerne under beleiringen i 1574, men kom raskt tilbake og i 1622 hadde byen 45 000 innbyggere og rundt 1670 kanskje så mye som 70 000. I den nederlandske gullalderen var Leiden den nest største byen i Holland etter Amsterdam.

Sent på 1600-tallet gikk det nedover med tekstilindustrien og derfor sank også folketallet.

1800- og 1900-tallet

rediger

12. januar 1807 eksploderte en båt lastet med 17,4 tonn krutt midt i Leiden. 151 mennesker omkom, 2000 ble skadet og cirka 220 hjem ble ødelagt. Kong Louis Bonaparte besøkte byen personlig og ga støtte til offerne.

I 1842 ble det bygd jernbane fra Leiden til Haarlem og året etter videre til Haag. Dette førte til oppgangstider i byen og de økonomiske betingelsene bedret seg igjen. Byen vokste derimot tregt og først i 1896 begynte man å bygge byen utenfor de gamle vollgravene. Etter 1920 ble det opprettet nye industrier i byen, som konservering og metallindustri.

Under andre verdenskrig ble Leiden hardt rammet av de alliertes bombardement. Området rundt jernbanestasjonen og Marewijk ble nesten helt lagt i grus.

Kjente personer fra Leiden

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Kerncijfers wijken en buurten 2021». Centraal Bureau voor de Statistiek. 6. august 2021. 

Eksterne lenker

rediger

Historie