Apeldoorn er en kommune og by som ligger midt i Nederland. Byen er et regionalt senter. Den vestlige halvdelen ligger på åskammen Veluwe, mens den østlige delen ligger i IJsseldalen. Areal: 341 km², befolkning: 160 852 (2017).[3]

Apeldoorn

Flagg

Våpen

LandNederlands flagg Nederland
ProvinsGelderland
StatusKommune
Adm. senterApeldoorn
TidssoneUTC+01:00
Postnummer3888, 7300–7381
Retningsnummer0577
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

341.15 [1] km²
339.91 km²
1,24 km²
Befolkning164 781 (1. januar 2021[2])
Bef.tetthet483,03 innb./km²
Antall husholdninger69 731
Høyde o.h.16 meter
NettsideNettside
Politikk
OrdførerTon Heerts (2019)
Kart
Apeldoorn
52°13′00″N 5°57′00″Ø

Kart over kommunen Apeldoorn (2016)

Det nederlandske flyvåpen har kontrollsenter og driver flygekontrolltjeneste fra sin base i Nieuw-Millingen i Apeldoorn.[4]

Byen Apeldoorn rediger

Apeldoorns historie begynner i cirka 792, da det ble omtalt som «villa ut marca Appoldro» i et gavebrev. Bosetningen ble etablert på stedet hvor den gamle veien fra Amersfoort til Deventer krysset den fra Arnhem til Zwolle. Et kart fra 1740 refererer til stedet som Appeldoorn.[5]

Mot slutten av 1500-tallet kom papirproduksjon i gang og byen vokste fort. Ved bekken De Grift, som idag igjen sildrer gjennom byens sentrum, ble de første papirmøllene bygget. Denne industri hadde stor betydning for byen frem til 1800, hvor dette ble redusert til noen få store papirfabrikker. Noen møller ble omdisponert til vaskerier.

Det var viktig for byens utvikling at Oranjen-familien bosatte seg der. I 1684 kjøpte Stattholder Wilhelm III slottet Het Loo, fordi det lå sentralt i et stort jaktområde. I et forsøk på å etterligne andre palasser, blant andre Versailles, ønsket han også i Apeldoorn et palass av format, og bygget ut slottet. Fontenen ved palasset måtte sprute høyere enn den ved Versailles, og slik ble den også bygget. Også tidligere dronning Wilhelmina har bodd i palasset Het Loo.

I 1869 ble Apeldoorn-kanalen ferdigstilt, slik at byen fikk sin egen havn på lik linje med hansabyene Deventer og Zutphen. Kanalen er idag demmet opp og er i hovedsak til glede for befolkningen ved isrike dager vinterstid eller for fiske.

Apeldoorn ble i 1876 knyttet til landets jernbanenett. Stasjonsbygningen hadde et separat venterom for de kongelige.

Apeldoorn var en relativt ubetydelig by frem til de store byggeprosjektene på 1800-tallet og de som fulgte annen verdenskrig. I sekstiårene etablerte en del myndighetsbedrifter seg i byen. Innbyggertallet steg kraftig, og helt nye bydeler ble planlagt og bygget fra grunnen; slik kom bydelene De Maten (50 000 innbyggere) og Zevenhuizen til i 1960- og 1970-årene.[trenger referanse] Idag er Apeldoorn et viktig utdannelsessenter. Byen er den 14. største i Nederland.[trenger referanse]

Apeldoorn er kjent for sine praktfulle parker og dens grønne karakter. Et kjennetegn for byen er den spesielle hustypen med mange frittstående villaer og relativt få høyblokker. Byen er utvidet og nye bydeler som Zonnehoeve og Zuidbroek er kommet til.

Severdigheter rediger

Apenheul er en dyrepark som huser mange forskjellige typer aper, hvorav noen kan bevege seg fritt blant besøkere.

Sydvest-hjørnet av kommunen er del av Hoge Veluwe, en nasjonalpark.

AGOVV Apeldoorn er et fotballag som har tilhørighet i byen. De spiller i nest øverste divisjon i Nederland og man kan se kampene på hjemmebanen Sportpark Berg & Bos, som ligger nettopp i Apeldoorn.

Kjente personer fra Apeldoorn rediger

Kongelige
Andre

Referanser rediger

  1. ^ «Kerncijfers wijken en buurten». CBS Statline (nederlandsk). CBS. 2. juli 2013. Besøkt 12. mars 2014. 
  2. ^ «Kerncijfers wijken en buurten 2021». Centraal Bureau voor de Statistiek. 6. august 2021. 
  3. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nederlandske_kommuner_befolkning_dataref
  4. ^ «Air Operations Control Station Nieuw Milligen» (engelsk). Ministerie van Defensie. Besøkt 3. august 2016. 
  5. ^ Stenvert, R. et al. (2000). Monumenten in Nederland: Gelderland, p. 14 and 68–77. Zwolle: Waanders Uitgevers. ISBN 90-400-9406-3

Eksterne lenker rediger

Flere av sidene har informasjon på engelsk.