Wilhelm Conrad Röntgen
Wilhelm Conrad Röntgen (født 27. mars 1845 i Lennep som nå er del av Remscheid i Tyskland, død 10. februar 1923 i München) var en tysk fysiker og vitenskapsmann ved universitetet i Würzburg, som oppdaget det som etter ham er blitt kjent som røntgenstråler.
| Wilhelm Conrad Röntgen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mars 1845[1][2][3][4] Lennep[5][6] | ||
| Død | 10. feb. 1923[1][2][7][4] (77 år) You moder[8][6][9] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, professor, ingeniør |
||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Doktor nauk |
||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (1865–1868)[10], Universitetet i Zürich, Universitetet i Utrecht, Universität Straßburg (1872–), Ludwig-Maximilians-Universität München |
||
| Doktorgrads- veileder |
August Kundt, Gustav Zeuner |
||
| Ektefelle | Bertha Röntgen (1872–) |
||
| Nasjonalitet | Weimarrepublikken |
||
| Gravlagt | Alter Friedhof Gießen, Friedhofskapelle |
||
| Medlem av | 8 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Kungliga Vetenskapsakademien, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1907–), Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Académie nationale de médecine, Physikalisch-medizinische Gesellschaft zu Würzburg (1870–), Accademia delle Scienze di Torino (1903–)
|
||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1901)[11][12], Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Elliott Cresson-medaljen (1897), Helmholtz-medaljen (1918), Rumfordmedaljen (1896), Matteucci-medaljen (1896), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1901), æresborgerskap (1909), Barnard-medaljen (1900)
|
||
| Institusjoner | 6 oppføringer
Ludwig-Maximilians-Universität München (1900–1920), Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg (1888–), Universitetet i Giessen (1879–), Universität Straßburg, Universitetet i Hohenheim (1875–), Universitetet i Zürich
| ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | 6 oppføringer
Abram Ioffe (1905), Ernst Wagner (1903), Herman March (1911), Rudolf Ladenburg (1906), Emil Silbernagel, John Patrick Donaghey
| ||
| Kjent for | Røntgenstråling | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i fysikk 1901 |
Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1901.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han ble født nær Düsseldorf, men hans mor Charlotte Constance var nederlandsk, og da Röntgen var tre år flyttet hele familien til Apeldoorn i Nederland, der han vokste opp. Han var et skolelys, men da han gikk ut fra den tekniske høyskole i Utrecht som nittenåring, fikk han dårlig karakter i ett fag – nemlig fysikk, rett og slett zeer slecht (= meget dårlig).[trenger referanse] Kort tid etter ble han utvist fra skolen etter at en medelev hadde tegnet en karikatur av en upopulær lærer på tavlen, og Röntgen ikke ville si hvem den skyldige var.[trenger referanse]
Dermed var muligheten for en universitetsutdannelse utelukket, inntil en venn av familien fortalte dem at Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich opptok studenter uten formelle papirer bare de bestod en opptaksprøve. I november 1865 begynte han sine studier ved skolen.[13] Der tok han doktorgrad i 1869.
KarriereRediger
I 1875 ble han professor i fysikk i Hohenheim, fra 1876 i Straßburg, fra 1879 i Gießen, fra 1888 i Würzburg og endelig fra 1900 til 1920 i München.
Han beskjeftiget seg med krystallografi, termodynamikk og elektrodynamikk.
Mens han eksperimenterte med elektrisitet, oppdaget han den 8. november 1895 en ny form for stråling, som han kalte X-stråler, da de var ukjente. Denne betegnelse henger fortsatt ved i mange deler av verden, men i visse språk, som tysk og skandinavisk, anvendes betegnelsen røntgenstråling selv om Röntgen selv ikke ønsket sitt navn anvendt i betegnelsen for strålingen[trenger referanse].
Det første røntgenrør ble fremstilt i Stützerbach i Thüringen etter Röntgens anvisninger.
Röntgen dro motvillig til Stockholm for å motta sin nobelpris,[trenger referanse] den første nobelprisen noensinne i fysikk. Nobelforedraget ville han imidlertid ikke holde, for han stod fast på at det her jo dreide seg om «gammelt nytt». Han ville av moralske grunner heller ikke ta patent på sin oppfinnelse og tjene penger på den, så Edison grep sjansen og gjorde det i stedet.[trenger referanse]
Grunnstoffet røntgenium, oppdaget lenge etter hans død, er oppkalt etter ham.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 4017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Wilhelm RÖNTGEN, National Academy of Medicine (France) member ID 3148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID wilhelm-conrad-rontgen, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, oppført som Wilhelm Conrad Roentgen, BIU Santé person ID 10915[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рентген Вильгельм Конрад, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.library.ethz.ch, besøkt 15. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 1901», verkets språk engelsk, besøkt 3. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arnulf Skjennald: "Fra X-stråler til computere", P-akademiet, bind XXVIII (s. 163), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-151-3
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nobelprisen i fysikk 1901 hos Nobelprize.org
- (en) Wilhelm Conrad Röntgen hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1901
- Wilhelm Conrad Röntgen