Guadalcanal
Guadalcanal (Isatabu) er den største øya i Salomonøyene i Stillehavet. Hovedstaden Honiara ligger på øya. Sammen med noen småøyer i området utgjør Guadalcanal provinsen med samme navn.
| Guadalcanal | |||
|---|---|---|---|
| Isatabu | |||
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe | Salomonøyene - øygruppe | ||
| Areal | 5 302 km² | ||
| Lengde | 160 km | ||
| Bredde | 48 km | ||
| Høyeste punkt | Mount Popomanaseu (2335 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Salomonøyene | ||
| Provins | Guadalcanal | ||
| Største bosetning | Honiara | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 109 382 (2009) | ||
| Posisjon | |||
 Guadalcanal 9°35′24″S 160°14′06″Ø | |||
Geografi rediger
Øya er ca. 5 300 kvadratkilometer stor, 160 km lang og 48 km på det bredeste. Folketallet er rundt 110 000. Guadalcanal er svært fjellrik.
Langs det meste av sørkysten går en fjellkjede med Popomanaseu som høyeste punkt (2 335 moh.). Kysten er værhard og nedbørrik, og den kalles gjerne for «værkysten» på grunn av dette. Nedbørrekorden er på 13 452 mm på et år (Choghiri i 1972). Det bor relativt lite folk i sør; ca. 14 000 innbyggere spredt langs kysten. Det er få veier som knytter sammen bosetningene, og liv og aktiviteter må tilpasse seg været.
Nord for fjella er det regnskygge og et mer moderat klima. Det meste av bosetningen på øya, inkludert hovedstaden, er her.
Tidlig historie rediger
Det er funnet 6000 år gamle spor etter bosetting i ei hule nord for Honiara. Andre tegn dateres til rundt 1000 år før vår tidsregning.
Øya ble «oppdaga» av europeere da en ekspedisjon under ledelse av Álvaro de Mendaña y Neyra kom dit i 9. april 1568. Den fikk navn etter hjembyen til en av offiserene (Guadalcanal i Andalucía). Navnet har imidlertid blitt stava på ymse vis opp gjennom tidene (Guadarcana, Guarcana, Guadalcana, Guadalcanar).
Neste kjente besøk av europeere var i 1788. De neste hundre åra ble øya stadig hyppigere besøkt av handelsskip, slavehandlere og misjonærer. Det var imidlertid få utlendinger som bosatte seg fast. I 1893 oppretta Storbritannia et protektorat, som Guadalcanal ble en del av.
Andre verdenskrig rediger
Etter angrepet på Pearl Harbor iverksatte Japan en offensiv mot øyer i Stillehavet for å sikre egne baser og avskjære transporter mellom USA og Australia / New Zealand. I mai 1942 okkuperte de Guadalcanal og gikk i gang med å anlegge en flybase på øya. Å forhindre japanerne å ferdigstille denne, slik at de kunne innlede angrep på Australia, var hovedmålet for et alliert motangrep.
De allierte angrep 7. august og lyktes å landsette amfibiestyrker. Det ble harde kamper med store tap, både i jungelen og til sjøs. Et særtrekk ved kampene var at de allierte styrkene hadde overtak i lufta og i dagslys, mens japanske krigsskip kunne gå nærmere om natta og da bombardere blant annet en større flybase (Henderson), som USA hadde etablert på nordkysten av øya. Tapene var store på begge sider, og havet utafor Guadalcanal fikk tilnavnet Ironbottom Sound (jernbunnsundet) på grunn av at så mange skip og fly hadde gått ned der.
Slaget ved Cape Esperance 11. oktober 1942 og slaget om Guadalcanal i november regnes som sentrale slag i Stillehavskrigen. Etter hvert fikk de allierte overtaket. Japanerne startet evakueringen av Guadalcanal 15. januar 1943 og i løpet av tre uker fikk de ut 10 652 mann. Da amerikanerne dagen etter at evakueringen var over ble klar over at japanerne var borte (den 9. februar), erklærte de Guadacanal for trygt område.
To amerikanske marinefartøyer er oppkalt etter Guadalcanal, et eskortehangarskip (CVE-60) og et amfibieangrepsskip (LPH-7).
Krigen hadde ødelagt hovedstaden Tulagi så mye at Honiara ble valgt til ny hovedstad.
Eksterne lenker rediger
- (en) Guadalcanal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
