Tarja Halonen
Tarja Kaarina Halonen (født 24. desember 1943 i Helsingfors) er en finsk jurist og politiker for Finlands sosialdemokratiske parti. Hun var president i Finland fra 2000 til 2012.
Tarja Halonen | |||
---|---|---|---|
Født | Tarja Kaarina Halonen 24. des. 1943[1][2][3][4] ![]() Helsingfors[2] ![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker[5], advokat, deltager i internasjonale fora![]() |
||
Utdannet ved | Helsingfors universitet (1963–1968)![]() |
||
Ektefelle | Pentti Arajärvi (2000–)[1]![]() |
||
Partner(e) | Kari Pekkonen ()![]() |
||
Barn | Anna Halonen![]() |
||
Parti | Finlands sosialdemokratiske parti![]() |
||
Nasjonalitet | Finland![]() |
||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling, Romaklubben![]() |
||
Utmerkelser | 50 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1999)[6], Den hvite ørns orden (2001)[7], storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2000)[8], storkors av St. Olavs Orden (2000), Anerkjennelseskorset (2010)[9], storkorskommandør med kjede av Trestjerneordenen (2001)[10], storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden (2000)[11], storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2001), storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2008)[12], Terra Mariana-korsets ordenskjede (2000)[13], storkjede av Infante Dom Henriks orden (2002)[14], storkorset av Vytautas den stores orden (2002)[15], kjede av Stjerneordenen (2006)[16], Ordenen for enestående tjenester (2010)[17], storkors av Finlands løves orden (1998)[18], Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (2000)[19], 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2005)[20], Elefantordenen (2001)[21], 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2006)[22], 1. klasse av Den hvite stjernes orden (1995)[23], Kong Tomislavs stororden (2009)[24], Den gylne ørns orden, storkors av Den islandske falkeorden (1997)[11], storkors av Æreslegionen (2005)[25], storkors av Ungarns fortjenstorden[26], ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2006)[27], Pusjkin-medaljen (2007)[28], æresdoktor ved Umeå universitet (2009), honorary doctor of the Chinese Academy of Forestry (2002)[29], storkorsdame av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1995)[30], Serafimerordenen (2000)[31], Order of the Orthodox Crusaders of the Holy Sepulchre[32], Storkors av Benins nasjonalorden (2009)[33], kommandør av Finlands hvite roses orden (1990)[34], Abdulaziz-ordenen[26], storbånd av Leopoldsordenen[26], storkors av Kroneordenen[26], storkors av Sydkorsordenen[26], storkors med kjede av Chiles fortjenstorden[26], storkors av Frelserens orden[26], storkors av Æresordenen[26], storbånd av Krysantemumsordenen[26], Den gylne ørns orden[26], Ordenen av Liberias pionerer[26], Den nassauske husorden av den gylne løve[26], Order of General José Dolores[26], storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen[26], Uavhengighetskjedet[26], storkors av Løveordenen[26], storkorskommandør av Nordstjerneordenen[26]
![]() |
||
Nettsted | www![]() | ||
Finlands 11. president | |||
1. mars 2000 – 1. mars 2012 | |||
Forgjenger | Martti Ahtisaari | ||
Etterfølger | Sauli Niinistö | ||
Signatur | |||
Tidlig karriereRediger
Hun vokste opp med moren som eneforsørger i arbeiderbydelen Berghäll i Helsingfors, og er utdannet jurist fra Helsingfors universitet 1968. Sin første jobb hadde hun som sosialpolitisk sekretær og generalsekretær i Finlands Studentkårers Förbund (1969–70). Hun var juridisk saksbehandler i Finlands Fackförbunds Centralorganisation 1970–74 och 1975–79. Året 1974–75 arbeidet hun Statsministerns riksdagssekreterare hos statsminister Kalevi Sorsa.
I 1979 ble hun valgt inn i Riksdagen, hvor hun siden satt til 2000. Hun var leder av tre ulike riksdagskomiteer (sosial 1984–86; nestleder justis 1991–94; EU-komiteen 1995). Hun var sosialminister 1987–90 og justisminister 1990–91, begge deler i Harri Holkeris koalisjonsregjering. 1989–91 var hun samtidig Nordisk samarbeidsminister. Fra 1995 til 2000 var hun utenriksminister i Paavo Lipponens to regjeringer.
Hun har vært medlem av vennskapsforeningen Finland-Chile siden 1973; satt i styret for samvirkelaget Elanto 1975–2000; og var styreleder i foreningen SETA 1980–81. SETA er en forening for homofiles rettigheter.[35] Hun har vært opptatt av teater, særlig barneteater, og er styreleder i teaterorganisasjonen TNL. Hun er opptatt av kunsthistorie, og er selv aktiv som tegner og maler. Hun har vært engasjert i rytmisk sportsgymnastikk, og har vært styremedlem i Finlands gymnastikförbund.
Halonens ektemann Pentti Arajärvi er dosent i sosialrett ved Helsingfors universitet. De giftet seg i 2000, etter 15 års særboerskap. Hun har en datter fra et tidligere ekteskap.
PresidentRediger
Halonen kunngjorde i 1999 at hun ønsket å stille som presidentkandidat året etter. Hun ville dermed bli den andre finske kvinnen som stilte til presidentvalg, etter Elisabeth Rehn (Sfp), som tapte presidentvalget i 1994 med knapp margin mot Ahtisaari. I sosialdemokratenes interne nominasjonsvalg stilte Halonen mot Pertti Paasio og Jacob Söderman. Den sittende presidenten stilte ikke til gjenvalg. Hun vant valget i 2000 med 51,6 % av stemmene, med Esko Aho som sin nærmeste konkurrent. Selv med en knapp valgseier har Halonen hatt solid oppslutning i meningsmålinger, med 88 % i desember 2003 som en topp. Da programmet Suuret suomalaiset (Store finner) ble sendt på Yle i 2004, fikk hun en femteplass i seeravstemningen, som eneste nålevende blant Topp 10. Kommentatorer beskriver hennes som «landsmoder» og «nasjonens Mummimamma».[36]
Ved presidentvalget i 2006 fikk hun 46,3 % av stemmene i første valgomgang, og 51,8 % i andre valgomgang den 29. januar. Sauli Niinistö var den nærmeste konkurrenten i 2006.
Tidlig i karrieren markerte hun seg på venstresiden i partiet. Hun karakteriserer seg fremdeles som «relativt pasifist», er opptatt av menneskerettigheter og er motstander av finsk NATO-medlemskap.
Som president har hun hatt flere internasjonale oppgaver: Styremedlem i Oslosenteret 2006–; medlem av UNCTADs vismannsgruppe 2005–06; leder av ILOs globaliseringskomité 2002–04.
Halonen er æresdoktor ved en lang rekke universitet[37], blant annet Helsingfors universitets juridiske fakultet (2000); Helsingin kauppakorkeakoulu (Helsingfors handelshøgskole) (2001); Ewha-universitet, Sør-Korea (2002) og Finlandia University, USA (2003).
Halonen ble i 2000 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[38] I 2001 mottok hun Den hvite ørns orden fra Polens president.[39]
ReferanserRediger
- ^ a b Biografiskt lexikon för Finland, «Tarja Halonen», Biografisk leksikon for Finland ID 4903-1416928957509[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.eduskunta.fi, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021470, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 54279[Hentet fra Wikidata]
- ^ Finnish MP database, Finlands riksdag person-ID 122, besøkt 3. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1999-2506[Hentet fra Wikidata]
- ^ wrotapodlasia.pl, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 488[Hentet fra Wikidata]
- ^ Latvijas Vēstnesis, hefte 89, utgitt 4. juni 2010[Hentet fra Wikidata]
- ^ Latvijas Vēstnesis, hefte 64, utgitt 25. april 2001[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.forseti.is, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.quirinale.it, besøkt 9. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lrp.lt[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk rumensk, legislatie.just.ro[Hentet fra Wikidata]
- ^ www2.gov.si[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 496[Hentet fra Wikidata]
- ^ vapaudenristinritarikunta.fi, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 27. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.president.gov.ua, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ narodne-novine.nn.hr, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kahden presidenttikauden kunnia / Två presidentperioders heder, side(r) 19[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Finlands Statskalender, side(r) 82, utgitt 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.parlament.gv.at, side(r) 1766[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.balagurov.com, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kahden presidenttikauden kunnia / Två presidentperioders heder, side(r) 21[Hentet fra Wikidata]
- ^ docplayer.fi, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.presidentti.fi, besøkt 13. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ sgg.gouv.bj, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helsingin Sanomat, side(r) D1, utgitt 6. desember 1990[Hentet fra Wikidata]
- ^ For en redegjørelse av hennes tilknytning til SETA, se helsinki.fi: Tarja Halonen & SETA
- ^ Henrik Width; Aftenposten, 28. des 2003
- ^ For en fullstendig liste; se hennes CV på president.fi[død lenke]
- ^ Norges statskalender 2008.
- ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Tarja Halonen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tarja Halonen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Tarja Halonen». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4903-1416928957509.
- (sv) Tarja Halonen hos Finlands riksdag
- (sv) Tarja Halonen hos Finlands statsråd
- (en) Tarja Halonen hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- (en) Tarja Halonen på Internet Movie Database