Poul Nyrup Rasmussen

dansk politiker

Poul Oluf Nyrup Rasmussen (født 1943) er en dansk politiker (S). Han ledet fire regjeringer som Danmarks statsminister 1993–2001 og var president for Det europeiske sosialdemokratiske parti 2004–2011.

Poul Nyrup Rasmussen
Født15. juni 1943[1][2][3]Rediger på Wikidata (80 år)
Esbjerg
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
EktefelleLone Dybkjær (19942020)
PartiSocialdemokratiet
NasjonalitetKongeriket Danmark
Nettstedwww.nyrup.dk/nyrup/forside.asp?MIId=74 Rediger på Wikidata
Europaparlamentsmedlem
19. juli 2004–7. juni 2009
ValgkretsDanmark
Europas sosialdemokraters president
24. april 2004–24. november 2011
ForgjengerRobin Cook
EtterfølgerSergej Stanisjev
Danmarks statsminister
25. januar 1993–27. november 2001
RegjeringNyrup Rasmussen I, II, III og IV
ForgjengerPoul Schlüter
EtterfølgerAnders Fogh Rasmussen
Socialdemokraternes formann
april 1992–2002
ForgjengerSvend Auken
EtterfølgerMogens Lykketoft
Folketingsmedlem
10. mai 1988–19. juli 2004
ValgkretsRingkjøbing amtskrets

Liv og virke rediger

Bakgrunn og tidlig karriere rediger

Poul Nyrup Rasmussen er sønn av arbeider Oluf Nyrup Rasmussen og renholder Vera Nyrup Rasmussen. Oluf hadde hatt en vanskelig oppvekst der han ble feilplassert på åndssvakehjem, men kom senere i lære for å ta fagbrev, stiftet familie og fikk et normalt liv.[4]

Rasmussen tok studenteksamen fra Esbjerg statsskole i 1962 og ble cand.polit. fra Københavns Universitet i 1971. Han var ansatt som økonom i LO 1971-86 og som sjeføkonom 1980-86. I 1986-88 var han direktør i Lønmodtagernes Dyrtidsfond.

Han var nestformann for Socialdemokratiet 1987-92 og dets formann 1992-2002. Han var folketingsmedlem for Ringkøbing amtskreds («fylkes-valgkrets») fra 10. mai 1988 til 2004 og partiets kandidat i Herning valgkrets fra 1988-2004. I Folketinget var han formann for næringsutvalget 1988-92.

Statsminister rediger

Nyrup Rasmussen dannet regjering fire ganger mellom 1993 og 2001 Nyrup Rasmussen I, II, III og IV.

Da Svend Auken som statsministerkandidat ikke kunne få midtpartiene på sin side, valgte Poul Nyrup Rasmussen å utfordre ham på partiformannsposten i 1992, og vant. Allerede året etter, i 1993, gikk Poul Schlüter av etter tamilsaken, og så skiftet Radikale Venstre, Centrum-Demokraterne og Kristeligt Folkeparti side og gikk i regjering med Nyrup, som derved overtok makten uten et folketingsvalg.

Regjeringen gikk underveis fra 4 til 2 partier, etter Kristeligt Folkeparti røk ut av Folketinget ved valget i 1994 og Centrum-Demokraterne forlot regjeringen i 1996. Regjeringen fikk klart gjenvalg i 1994, men i 1998 ble det et jevnere valg, hvor Nyrup først kunne erklære seg som vinner etter stemmene på Færyøene var talt opp.

Selv om der var fremgang i Danmark, hadde Nyrup det vanskelig i mediene. Han ble kalt «uld i mund» fordi han ikke alltid uttalte seg klart, og i 1995 ville han sykle for å demonstrere mot franske atomprøvesprengninger, men ble kjent for å ha en alt for liten sykkelhjelm på, bilder som klebet til ham. I 1998-valgkampen lovte han ikke å røre etterlønnen, men den ble likevel endret samme år. Det nye parti Dansk Folkeparti vokste på det tidspunkt frem med å ville demme opp for innvandringen, og med en islamkritisk profil. Nyrup syntes ikke om deres holdninger og tone i debatten, og kalde dem «ikke-stuerene» fra Folketingets talerstol.

Partileder rediger

I 2001 tapte han valget stort til Anders Fogh Rasmussen, etter en valgkamp der innvandring var ett av de store emner i debatten. Nyrup fortsatte som partiformann i opposisjonen, og forsøkte å nyskape partiet ved å bytte ut nestformenn og partisekretær, og skifte partinavn fra Socialdemokratiet til Socialdemokraterne. Men etter bare et år valgte han sent i 2002 å gå av og overlate plassen til Mogens Lykketoft.

Europaparlamentet rediger

Poul Nyrup Rasmussen ble valgt til Europaparlamentet i 2004 med 407 966 personlige stemmer, et rekordhøyt antall. I det parlamentet var han blant annet tilhenger av et oppgjør med kapitalfondene. På Financial News's liste over de 100 mest innflrdelsesrike personer på de europeiske finansielle markeder inntok Nyrup i 2009 en femteplass, bare forbigått av tre bankfolk og Alan Howard fra hedgefondet Brevan Howard.

Mot valgperiodens slutt i 2009 ble han av avisen Politiken nevnt som kandidat til posten som formann for Europakommisjonen etter José Manuel Barroso.

Poul Nyrup Rasmussen stilte ikke opp på nytt til Europaparlamentsvalget i 2009. Men han stod i spissen for Danmarks første toppmøte for psykisk sårbare og pårørende, «Psykiatritoppmøtet 2009», som fant sted den 3. oktober 2009 på Frederiksberg Gymnasium[5].

Skrifter rediger

  • Poul Nyrup Rasmussen: Rødder: Erindringsbog om barndommen i Esbjerg, Lindhardt & Ringhof, 2003. ISBN 87-595-2141-4
  • Poul Nyrup Rasmussen: Den ny forbindelse – Viljen til at forandre Verden, Fremad, 2003. ISBN 87-557-2445-0
  • Poul Nyrup Rasmussen: Vokseværk: Erindringer 1963-1993, Lindhart & Ringhof, 2005. ISBN 87-595-2484-7
  • Poul Nyrup Rasmussen: I grådighedens tid – Kapitalfonde og kasinoøkonomi, Informations Forlag, 2007. ISBN 978-87-7514-162-3

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Poul-Nyrup-Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020347, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rasmussen-poul-nyrup[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Linda Corfitz Jensen: «Poul Nyrups far kom på åndssvageanstalt som 14-årig», Kristeligt Dagblad 18. mai 2019
  5. ^ PsykiskSårbars hjemmeside Arkivert 8. mai 2011 hos Wayback Machine. Hentet d. 24. januar 2010.

Eksterne lenker rediger