Frederik Bætzmann

Frederik Bætzmann
Født16. oktober 1841[1]Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død2. mai 1913[1]Rediger på Wikidata (71 år)
RomaRediger på Wikidata
Ektefelle Karen Marie FougnerRediger på Wikidata
Far Samuel BætzmannRediger på Wikidata
Søsken Ernst Reinhold BætzmannRediger på Wikidata
Barn Kitty WentzelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, redaktør, bibliotekarRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Samuel Frederik Bætzmann (født 16. oktober 1841 i Trondhjem, død 2. mai 1913 i Roma) var en norsk journalist og forfatter.

Bætzmann ble student i 1858, og oppholdt seg 1860–63 i Italia, hvor han studerte estetikk og historie. 1864–1869 var han amanuensis ved universitetsbiblioteket i Kristiania, og var samtidig redaktør for Illustreret Nyhedsblad. 1867–71 var han medarbeider i Aftenbladet, og 1865–76 var han korrespondent for det svenske Aftonbladet. Som ung mann sto han under påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnson, som ledet ham med i kampen for demokratiske reformer. Høsten 1871 trådte han derfor inn i redaksjonen av Dagbladet sammen med H. E. Berner.

I 1878 bosatte Bætzmann seg i Paris som korrespondent. Vinteren 1883–84 var han tilbake i Norge, og gjorde da et forsøk på å overta ledelsen av Dagbladet. Som motstander av riksretten i 1884 var han kommet i et kjøligere forhold til Venstre; derfor mislyktes forsøket. Skuffet over utviklingen i Norge ble han fra 1884 medlem av høyreavisen Aftenpostens redaksjon.

Bætzmann representerte ved en rekke anledninger Norge ved forskjellige internasjonale konferanser og organisasjoner. I 1878 deltok han i stiftelsen av Association internationale littéraire og til denne foreningens årsmøter, som ledet frem til vedtakelsen av Bern-konvensjonen. Bætzmanns «Udkast til Lov om Forfatterret» fra 1891 kom til å danne grunnlaget for den norske «Lov om Forfatterret og Kunstnerret» av 4. juli 1893. I 1889 var han Norges generalkommissær ved Verdensutstillingen i Paris.

1892–1908 hadde Bætzmann den politiske ledelsen av Aftenposten. Resten av livet tilbragte han i Roma, hvor han særlig var opptatt med å skrive et verk om Italias frihetskamp.

Han var sønn av Samuel Severin Bætzmann, far til Kitty Wentzel og svigerfar til Gustav Wentzel.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, 130135733, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb130135733

KilderRediger