Samuel Bætzmann
Samuel Severin Ernstssen Bætzmann (født 3. juni 1800 i Sandviken, død 5. august 1859 i Strinda) var en norsk embedsmann og politiker. Han var ordfører og stortingsmann for Trondhjem i 1840- og 1850-årene.
| Samuel Bætzmann | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. juni 1800 Sandviken | ||
| Død | 5. aug. 1859[1] (59 år) Strinda | ||
| Beskjeftigelse | Embedsmann | ||
| Akademisk grad | Examinatus juris (1825) | ||
| Barn | Frederik Bætzmann Ernst Reinhold Bætzmann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1854–1858 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Samuel Bætzmann vokste opp i Trondhjem som sønn av løytnant og overtollbetjent Ernst Gabriel Bætzmann og hustru Barbara Margrethe Budde.[2] Han kom i lære ved Strinda og Selbu sorenskriverembede i 1817, senere ved Vestre Råbyggelag sorenskriverembede. Etter en rosverdig preliminæreksamen i 1823 tok han «norsk» juridisk eksamen i 1825.[3]
Karriere rediger
Han ble konstituert som sorenskriver på Fosen og i Gauldal, som justissekretær ved Trondhjems stiftsoverrett, og som fogd i Strinda og Selbu. Bætzmann fikk attest som en «en forretningsdyktig, brukbar og rettskaffen ung mann» av stiftamtmann Trampe, og mellom 1830 og 1840 var han for det meste stedfortreder for borgermester Hagerup i Trondhjem, som var syk. Bætzmann ble konstituert som byens skattefogd i 1835, men vegret seg for å overta forgjengerens restanseregnskaper, og ble i stedet utnevnt til underrettsprokurator (sakfører) i Søndre Trondhjems amt.[3][4]
I 1842 ble Bætzmann utnevnt til politimester i Trondhjem etter Henrik Lysholm. Bætzmann opplevde et sterkt underbemannet politikorps, og uttalte seg kritisk til ordningen med nattvektere, men fikk ikke bystyrets tilslutning til å ansette flere politibetjenter.[5] Historiker Sverre Utseth beskriver Bætzmann som «en dyktig forretningsmann, men neppe noen kapasitet som politimester».[6] I 1856 gikk han til embedet som byfogd og notarius publicus i Trondhjem.[3]
Han var medlem av representantskapet i Norges Bank fra 1839 til 1857, deretter medlem av bankens direksjon, samt medlem av direksjonen i Trondhjems Sparebank fra 1850 til 1857. Fra 1842 var han medlem av Trondhjem bystyre, i periodene 1843–1844, 1851–1853 og 1855–1856 som byens ordfører.[3][7] Han var stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1854–1858 og satt i Stortingets næringskomité og Stortingets bankkomité og som formann i Stortingets desisjonskomité.[8] Både ved stortings- og kommunevalgene ble Bætzmanns politiske holdning regnet som moderat og sentrumsorientert.[9]
Han giftet seg i 1832 med Fredrikke Christiane Motzfeldt Schive, datter av proprietær Reinhold Johannes Schive på Elgeseter. De fikk to sønner: Frederik Bætzmann ble journalist og politisk redaktør i Aftenposten, og Ernst Reinhold Bætzmann ble jurist og redaktør i Norsk Lovtidend og Norsk Kundgjørelsestidende.[3] Frederiks datter Christiane Marie (Kitty) Wentzel (født Bætzmann) ble journalist og kunster, og gift med kunstmaleren Gustav Wentzel. Han hadde også en sønn med en ung tjenestepike utenfor ekteskap, Anton Severin Dahl[10].
Samuel Bætzmann eide gården Kuset ved Jonsvatnet, hvor han døde i 1859.[3]
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 153[Hentet fra Wikidata]
- ^ Melbye, Osv. I. (1977–1982). «Tollere gjennom 300 år (1563–1886)». Norsk slektshistorisk tidsskrift (digital utg.). Oslo: Norsk Slektshistorisk Forening. Bind XXV–XXVIII. Arkivert fra originalen 5. juli 2017. Besøkt 25. juni 2018.
- ^ a b c d e f Finne-Grønn, S.H. (1928). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bind II, del 2: De embedsmæssig udnævnte prokuratorer 1814–1848. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 149–150.
- ^ Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 396–397.
- ^ Mykland, Knut (1996). Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 180. ISBN 82-00-22858-4.
- ^ Utseth, Sverre (1947). Trondheimspolitiet gjennom tusen år. Trondheim: Trondheim politilag. s. 229.
- ^ Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 21–22.
- ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 153.
- ^ Mykland, Knut (1996). Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 306 og 313. ISBN 82-00-22858-4.
- ^ «Anthon Severin Dahl - Ministerialbok for Byneset prestegjeld 1846-1859 (1655P) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 26. januar 2022.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata