Urbanisering er en betegnelse for tilstrømningen av mennesker, markeder og aktiviteter fra landlige til bymessige områder. Den primære prosessen var framvekst av historiske bysamfunn og bykultur, og kontrastene mellom disse og bondesamfunn i omgivelsene, landsbyer og gårdsbebyggelse.

Prosentvis andel av befolkningen som bor i byer og tettsteder i ulike land i 2006.[1]

Fra 1000-tallet av tok urbaniseringen i Europa til å danne en linje fra Toscana til Paris, Ghent, Brügge og London. Til denne dag er dette Europas mest tettbygde områder. Byer ga styresmaktene mulighet for effektiv beskatning av handel, og kjapp kontakt med banker som kunne yte lån til krigføring og dermed gjorde regenten uavhengig av adelen. Byer ga effektiv tilgang til penger (skatter og lån) og mennesker (leiesoldater).[2]

I 2018 så vi at av verdens befolkning på 7,6 milliarder, bodde rundt 4,2 milliarder i bymessige og 3,4 milliarder i landlige områder.[3]

Urbanisering handler ikke bare om byvekst og sentralisering, men også om urbanitet, forskjellige slags kulturelle fenomener som er typiske for byer.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. juni 2011. Besøkt 30. mai 2010. 
  2. ^ Robert B. Marks: The origins of the modern world (s. 88), Rowman and LIttlefield, ISBN 0-7425-1754-3
  3. ^ How many people will live in urban areas in the future?

Eksterne lenker rediger