Urbanitet
Urbanitet er et uttrykk for bymessighet, eller typisk for byer. Graden av urbanitet styres av menneskelig aktivitet i et avgrenset område. Ordet er i motsetning til rural.
Det er ikke nok at området er tett bebygget eller tett befolket, dersom de yrkesaktive arbeider innen primærnæringene. Summen av tett bebygget, tett befolket og aktivt benyttet areal øker den subjektive opplevelsen og dermed også graden av urbanitet for et område.
Bygeografer (se bygeografi) har ulike typer kategorisering for å måle urbanitet, i nasjoner, i regioner eller kommuner. Begrepet tettsted er utviklet som et verktøy for å måle urbanitet. Urbanisme kan referere til det faglige studiet av byutvikling eller byplanlegging.
Tema innen urbanitet kan være byens historiske utvikling, urbant hverdagsliv og senmoderne byutvikling.
Ordet urban kommer fra latin urbs «by, særlig byen Roma», som trolig er lånt inn i latin fra annet (ukjent) språk.[1]
Om personer rediger
Urbanitet kan også brukes om personer og deres oppførsel. Enkelte personer og deres handlinger kan beskrives som urbane. Aktiviteter som «shopping» og kafébesøk har sin opprinnelse fra urbane strøk og beskrives ofte som urbane handlinger.
Teoretikere rediger
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ oppslagsord Urban i Caprona Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet ISBN 9788248910541
Litteratur rediger
- Aspen, Jonny og Pløger, John (red): På sporet av byen, lesninger av senmoderne byliv, Oslo 1997 ISBN 82-430-0087-9
- Erling Fossen (1997). EcstaCity: innganger til en ny urbanisme. Oslo: Pax. ISBN 8253019254.
- Mumford, Lewis: The City in History : Its Origins, Its Transformations, and Its Prospects 1961
- Pirenne, Henri: Les anciennes démocraties des Pays-Bas, Flammarion, Bibliothèque de philosophie scientifique, 1910.
- på norsk: Tidlige demokratier i Benelux-landene; Urbane samfunn og politisk konflikt i Middelalderen og Renessansen, Nisus Forlag, 2014.
- Pløger; John: Byliv og modernitet, mellom nærmiljø og urbanitet, Oslo 1997 ISBN 82-7071-021-0