Nyurbanisme, eller på amerikansk New Urbanism, er en retning innen byplanlegging som oppstod i USA omkring 1990. Den er kalt en reaksjon mot kalde sovebyer og bilsamfunnet[1]. Ifølge nyurbanismen er byens gater, plasser og fellesarealer rom (uterom), noe som fordrer at bygningene omkring utgjør vegger i disse rommene. Det fører til at byer, som ideelt sett bør være små, må bebygges tett, og ikke med punktbygg på store tomter (slik som etterkrigstidens drabantbyer). Byene skal heller ikke sonereguleres, slik at kontorer, butikker, serveringssteder, verksteder, småindustri og boliger ligger i gangavstand i forhold til hverandre. På den måten blir innbyggerne mindre avhengige av biler. Alt dette skal gjøre byen til et mer miljøvennlig, praktisk, trygt og hyggelig sted.[2]

Sambruksgate i Bitola, Republikken Makedonia.
Beach Drive, St. Petersburg (Florida)

Navnet nyurbanisme kommer av at det er en renessanse for måten byer ble utviklet og bygget på i tiden frem til 1930-tallet.

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger