Bygeografi
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bygeografi er en gren av samfunnsgeografien, som dreier seg om studiet av byer og byregioner.
Byer er ofte utgangspunktet for kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske endringer i samfunnet. Innovasjon og kulturelle trender har ofte sitt utspring i byer eller byregioner. Bygeografi er en del av samfunnsgeografien, men overlapper med andre samfunnsvitenskapelige fag, som sosialantropologi, samfunnsøkonomi, sosiologi og statsvitenskap, i tillegg til profesjonsfag som fysisk planlegging og arkitektur. Bygeografer forsøker å kartlegge og forstå endringer i byer og byregioner.
Søkelyset rettes som regel mot de romlige, materielle og geografiske sidene ved byutviklingen. Bygeografer forsøker å forklare hvilke sosiale og kulturelle prosesser som ligger bak for eksempel økt segregasjon, suburbanisering eller gentrifisering. Man er opptatt av hvilke interesser som står bak eller er involvert i byplanlegging og byutvikling, historisk og i dag. Dessuten er bygeografer opptatt av å undersøke hvordan de fysiske omgivelsene, for eksempel byens form og arkitektur, har betydning for hverdagsliv og livskvalitet.
En stor del av bygeografien handler dessuten om de kulturelle sidene ved byutviklingen, enten det gjelder hvordan byen leses, som ”tekst”, eller hvordan byen framstilles i film og litteratur. Dette har også betydning for hvordan mennesker forstår og bruker byen. I takt med økende globalisering, er det også en stadig større interesse for relasjoner og fellestrekk mellom byer, over landegrensene. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot globalt betydningsfulle byer, hvilke posisjon de har og hva som særpreger forholdene internt i byen.