Henri Pirenne
Henri Pirenne (født 23. desember 1862 i Verviers i provinsen Liège i Belgia, død 25. oktober 1935 i Uccle) var en førende belgisk historiker. Han er også kjent for sin deltagelse i den ikkevoldelige motstanden mot tyskerne som besatte Belgia under første verdenskrig.
| Henri Pirenne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean Henri Otto Lucien Marie Pirenne 23. des. 1862[1][2][3][4]  Verviers[5][6] | ||
| Død | 24. okt. 1935[1][2][3][7] (72 år) Uccle[8][6] | ||
| Beskjeftigelse | Middelalderhistoriker, historiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Université de Liège (1879–1883) (akademisk grad: doktorgrad)[6]
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1883–1884) (studieretning: økonomisk historie)[6] Universitetet i Leipzig (1883–1884)[6] Universitetet i Paris, Sorbonne (1884–1885)[6] École pratique des Hautes Études Universitetet i Gent | ||
| Søsken | Maurice Pirenne | ||
| Barn | Jacques Pirenne | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique Medieval Academy of America (1927–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[9] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des inscriptions et belles-lettres (1918–1935) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[10] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Francqui-prisen (1933)
Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen Æresdoktor ved universitetet i Leipzig Jean Reynaud Prize (1919) Honorary doctor of the University of Bordeaux (1924) Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1927)[9] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Pirenne studerte historie og rettsvitenskap ved Universitetet i Liège, og fortsatte studiene i Paris, Leipzig og Berlin. Blant hans lærere var Wilhelm Arndt, Harry Breßlau og Gabriel Monod.[11]
Karriere rediger
Allerede i en alder av 24 år ble han professor for middelalderhistorie ved universitetet i Gent. Han hadde denne stillingen, med avbrudd av krigsårene, frem til 1930. Da ble universitetet nederlandskspråklig, noe som stred mot Pirennes ønske om et tospråklig universitet (slik som universitetet i Leuven var blitt).[trenger referanse]
Han bodde så i Uccle ved Brussel. Han var gift med Jenny-Laure Vanderhaegen, og de fikk fire sønner.
Forskergjerning rediger
Pirenne var spesialist på Belgias middelalderhistorie og har bl.a. utgitt Bibliographie de l'histoire de Belgique (1893), Histoire de Belgique (6 bd, 1900-26), Les villes du moyen âge (1928), «La fin du moyen âge» (i Peuples et civilisations, 7, 1931) samt utgaver av middelalderkrøniker.
Pirennes vedvarende bidrag innen historieforskningen hviler på tre bidrag til forståelsen av europeisk historie.[trenger referanse] For det første med det som er blitt kjent som Pirenne-tesen, vedrørende middelalderens tilblivelse ut fra statsdannelser og nye handelsmønster; for det annet for sin presentasjon av belgisk middelalderhistorie, og for det tredje for hans analyse og modell vedrørende utviklingen av middelalderbyene.
Pirenne-tesen: De germanske folkevandringene brøt ifølge Pirenne ikke utviklingen i Europa. I stedet hevder han en annen katastrofeteori:[trenger referanse] Islams erobringer på 600- og 700-tallene brøt i stykker middelhavsverdenen og blokkerte den øst-vestlige fjernhandelen som hadde gitt liv til antikkens økonomi. Det var under det tidevervet som begynner med Muhammed og slutter med Karl den store som det agrare, selvhusholdende middelalderske Europa kom til og antikkes livsformer svant hen.
Denne tesen anfektes av en rekke andre historikere. Den bygger på at man kan påvise at orientalske varer nådde merovingerriket gjennom syriske kjøpmenn, at fjernhandelen altså fungerte omkring år 600. Men ingenting er ifølge kritikerne av Pirenne kjent om den handelens omfang - den kan ha vært helt marginal.[trenger referanse]
Videre ville Pirenne vise at 700-tallets karolingiske Frankrike var avskåret fra den internasjonale handel.[trenger referanse] Men kildematerialet anser kritikerne å være for skjørt for slike konklusjoner: Handelen kan ha blitt gjennomført uten å sette spor som er blitt bevart til moderne tid.[trenger referanse]
Verker i utvalg rediger
- Histoire de Belgique
- Les villes du Moyen-Age, essai d’histoire économique et sociale, Bruxelles, Lamertin, 1927. (Norsk: Byene i middelalderen, 1968)
- Mahomet et Charlemagne (1937)
- Les anciennes démocraties des Pays-Bas, Flammarion, Bibliothèque de philosophie scientifique, 1910.
- på norsk: Tidlige demokratier i Benelux-landene; Urbane samfunn og politisk konflikt i Middelalderen og Renessansen (Nisus Forlag, 2014) ISBN 97882-91612-164
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Henri Jean Lucien Pirenne, CTHS person-ID 114987, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 116021, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118792296, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f UGentMemorialis, UGentMemorialis professor ID 000000032, besøkt 23. september 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 48373[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118792296, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.medievalacademy.org, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geleitwort zu: Europa im Mittelalter - Von der Völkerwanderung bis zur Reformation / Henri Pirenne. Aus dem Franz. von Wolfgang Hirsch ISBN 978-3-86647-402-4
Litteratur rediger
- Erna Patzelt: Die fränkische Kultur und der Islam. Aalen 1978 (Kritisk til Pirenne-tesen.)
- Peter Schöttler: «Henri Pirennes Kritik an der deutschen Geschichtswissenschaft und seine Neubegründung des Komparatismus im Ersten Weltkrieg», in: Sozial.Geschichte. Zeitschrift für historische Analyse des 20. und 21. Jahrhunderts, 19 (2004), H. 2, s. 53–81.