Husmorvikar

En Husmorvikar var et yrke etablert for å avlaste småbarnsfamilier i de tilfellene der kona/husmora på grunn av fødsel, sjukdom eller av andre årsaker ikke lenger kunne utføre de daglige gjøremål. Arbeidet var særlig knyttet til stell og omsorg for barn, matlaging og rengjøring. Ordningen med kommunalt ansatte husmorvikarer ble igangsatt like etter andre verdenskrig.

HistorikkRediger

Husmorvikarsaken ble fremmet av Norges husmorforbund, som ivret for at vikarene skulle ha en spesialisert utdanning. Sammen med andre kvinneorganisasjoner kjempet de for at kommunene skulle opprette vikarstillinger og lokale husmorvikarnemnder. Husmorvikarnemnden skulle være et rådgivende og sakkyndig organ for kommunen. I mange tilfeller organsierte nemnda virksomheten ved å formidle kontakten mellom familiene og husmorvikarene.

Fram til ca. 1970 var husmorvikarordningen en viktig del av kommunenes sosialtilbud. Særlig fra 1970-tallet ble vikarenes arbeidsområde utvidet til også å gjelde eldre mennesker og familier med sosiale problemer. Selv om ordningen nå er kraftig redusert, tilbyr fremdeles mange kommuner, deriblant Bergen, omsorgsbistand rettet mot småbarnsfamilier.

Det fantes kommunale husmorvikarnemnder, og der disse har avlevert arkiver til arkivinstitusjoner vil informasjon finnes der. Etter som husmorbevegelsen stod sentralt i etableringen av ordningen, kan man finne informasjon også i husmorlagsarkiver.

LitteraturRediger

  • Haugdal, Birger 1998. I mor sitt sted. Husmorvikaryrket – idealer og praksis. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Bergen.
  • Mykland, Liv og Kjell-Olav Masdalen 1987. Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget.

Eksterne lenkerRediger