Wilhelm Rasmussen
Wilhelm Robert Rasmussen (døpt Vilhelm Robart Rasmussen;[8] 1879–1965) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.
| Wilhelm Rasmussen Vilhelm Robart Rasmussen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Vilhelm Robart Rasmussen 15. juni 1879[1][2][3][4]  Skien | ||
| Død | 6. des. 1965[2][4][5][6] (86 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, professor | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle | Putti Rasmussen[7] | ||
| Søsken | Anna Erichsen | ||
| Barn | Kjeld Rasmussen | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Felt | Skulptur | ||
| Elev av | Signe Ehrenborg-Lorichs | ||
| Kjente verk | Olav Tryggvason-monumentet i Trondheim, Sagasøylen | ||
Fra gipsstøperlære til professor
rediger_cropped.jpg)
.jpg)
Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.
Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.
Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.
Medlemskap i Nasjonal Samling
rediger
Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i Nasjonal Samling (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig 1940–1945. I 1941 laget Rasmussen en byste av partiets «fører» Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt i Justismuseet i Trondheim.
I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets solkors og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under slaget på Stiklestad.[9] Partiets nasjonalistiske propagandamonument ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS.
NS ble forbudt etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.
Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.[10]
Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.
Kunstverk (utvalg)
rediger- 1914: «Golgata» (kleberstein), Nidarosdomens vestfront
- 1917: Fredrik II» (bronse), Gamlebyen i Fredrikstad. Statuen ble i 2017 gjengitt på et norsk frimerke i anledning Fredrikstads 450-årsjubileum.[11]
- 1921: «Olav Tryggvason», Torvet i Trondheim
- 1920-1922: «12 karyatider», Sjømannsskolen i Tønsberg
- 1923: «Magnus Poulsson», byste (marmor), Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo
- 1929-1931: «Olav Aukrust», byste (bronse), Nasjonalgalleriet
- 1944: «NS-bautaen», stein, Stiklestad
- 1945: «Sagasøylen» eller «Eidsvollssøylen», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen
- 1958: «Hjalmar Johansen» (bronse), Skien
Galleri
rediger-
Wilhelmsens bronsestatue av Frederik III av Danmark og Norge ble reist i 1917 på torget i Gamlebyen i Fredrikstad, byen kongen grunnla i 1567. -
Friseutsmykning på Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg med karyatider av Wilhelm Rasmussen 1920-1922 -
![Nærbilde av Tryggvason-monumentet I Trondheim Postkort: Mittet & Co. / Nasjonalbiblioteket]](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/190_Trondhjem_Munkegaten_-_no-nb_digifoto_20150622_00476_bldsa_PK17552.jpg/170px-190_Trondhjem_Munkegaten_-_no-nb_digifoto_20150622_00476_bldsa_PK17552.jpg)
Nærbilde av Tryggvason-monumentet I Trondheim -
En fullskalamodell av Wilhelm Rasmussens «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll» ble satt opp på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo i 1926.
![Nærbilde av Tryggvason-monumentet I Trondheim Postkort: Mittet & Co. / Nasjonalbiblioteket]](/wiki/Fil:190_Trondhjem_Munkegaten_-_no-nb_digifoto_20150622_00476_bldsa_PK17552.jpg)
Referanser
rediger- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00173048[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Rasmussen, (Robert) Wilhelm, oppført som (Robert) Wilhelm Rasmussen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wilhelm_Rasmussen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Wilhelm Robert døpt Vilhelm Robart Rasmussen, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID a96fb688-6c9c-4467-8cab-2eb977c96aa6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Wilhelm Rasmussen» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ kildenett.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»
- ^ Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017
Litteratur
rediger- Arvid Møller (1996). Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. Grøndahl Dreyer. ISBN 8250423364.