Åpne hovedmenyen

Vindkraft

energipotensiale
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Vindmølle
Fornybar energi

Bioenergi

Bølgekraft

Geotermisk energi

Havstrømkraft

Havvarmekraft

Saltkraft

Solkraft

Tidevannskraft

Vannkraft

Vindkraft

«Norges første Vind-Elektricitetsverk» ved Hernes i Elverum 1910.[1]
Windrad-Wind-Turbine
Wind turbines of Nygårdsfjellet windfarm, Narvik, Nordland, Norway, 2015 April
Vindkraft energi produksjon i Norge

Vindkraft er den kinetiske energien til vinden, og en måte å omdanne denne energien til elektrisitet, er ved hjelp av vindturbiner. Ved hjelp av store vindturbiner samles energien fra vinden i en generator som omdanner energien til elektrisitet. Vindturbinene er vanligvis knyttet til det nasjonale energinettet. Vindkraft og vannkraft er komplementære energiformer, ved at vannkraften kan representere grunnlasten som økes og reduseres ettersom hvor mye det blåser. Det blåser mest om vinteren og sammen med et godt utbygd nett og de gode reguleringsmulighetene i vannmagasinene er den uregulerte vindkraft godt egnet i det norske energisystemet[2].

Vindturbiner plasseres normalt på land, men flere land, spesielt i Europa, installerer turbiner til havs hvor de står på grunne farvann. Horns Rev i Danmark er et slikt sted. Det finnes planer om offshore vindkraftverk flere steder langs kysten. Men havdybden utenfor norskekysten er raskt dyp og bunnfast vindkraft ofte uaktuelt. Statoil har laget en fullskala flytende vindturbin kalt HyWind. HyWind har siden 2009[3] operert og levert gode driftsresultater utenfor Karmøy. Sway er et annet selskap som også har installert en nedskalert flytende turbin utenfor Bergen.

Vindkraft fremstår som en av flere alternative kilder til elektrisitet produsert ved hjelp av fossile brennstoffer. Norge har et betydelig utbyggingspotensial og blant Europas beste vindressurser. Vindkraft er i dag avhengig av økonomisk støtte for å være økonomisk lønnsom for eier av verket. Støtten gis ved at alle produsenter av ny fornybar elektrisk energi tildeles elsertifikater som forbruker er pålagt å kjøpe[4].Det betyr at alle fornybare energiformer, både sol, vind, bio, vann og andre fornybare, som levere elkraft får lik støtte. Dette gjør at de billigste og mest egnede fornybare energiformene blir bygget ut. Elsertifikatmarkedet har eksistert i Sverige siden 2003 og Norge ble en del av systemet i 2012. Norge og Sverige har et felles mål om å bygge 26,4 TWh innen 2021. Landene finansierer halvparten hver og begge lands myndigheter tror halvparten vil bli bygget i hvert land. Av de 13,2 TWh vil trolig vindkraft og vannkraft, hovedsakelig småkraft, levere 6-7 TWh hver innen 2021. Dette betyr i praksis rundt 1000 kommersielle vindturbiner på 2-3 MW.

På global basis var det ved utgangen av 2011 en installert elektrisk effekt på 240 000 MW vindkraft.[5]



Vindkraftverk i NorgeRediger

I 2018 var vindkraftproduksjon i Norge 3,87 TWh (2,6 % av total elektrisitets produksjon i Norge) og samlet installert ytelse var 1165 MW. Vindkraftproduksjonen har økt betydelig de senere årene, den var 2,1 TWh i 2016 og 1 TWh i 2009. Mange nye vindkraftverk vil ferdigstilles i 2019 og 2010 og produksjonen vil øke ytterligere de neste årene.

Vindkraft i Norge i 2016, Kilder [6]
Vindkraftverk I drift år Installert

Ytelse

[MW]

2016

produksjon

[GWh]

Andøya 1991 0,4 0,7
Fjeldskår 1998 3,8 6,8
Harøy, Sandøy 1999 3,8 7,1
Smøla I&II 2002 150,4 287,7
Havøygavlen 2002 40,5 84,0
Utsira I&II 2004 1,2 3,0
Hitra 2004 55,2 121,5
Nygårdsfjellet I&II 2005 32,2 86,1
Kjøllefjord 2006 39,1 106,2
Valsneset 2006 11,5 27,0
Bessakerfjellet 2008 57,5 134,2
Mehuken II&III 2010 25,3 58,5
Høg-Jæren I&II 2011 73,6 224,6
Åsen II 2012 1,6 3,9
Fakken 2012 54,0 124,2
Ytre Vikna 2012 39,1 100,5
Lista 2012 71,3 214,4
Midtfjellet 2013 110,0 273,0
Raggovidda 2014 45,0 183,5
Røyrmyra 2015 2,4 7,3
Annen vindkraft* 55,4 70,5
sum 873 2125

Den gjennomsnitt kapasitetsfaktor for vindkraft i Norge er 28,7%, dette tilsvare en gjennomsnitt brukstid i fulllasttimer ved 2512 timer per år.[6]


Fotnoter

Kilde

Eksterne lenkerRediger