Kjernebrensel
Kjernebrensel, kjernefysisk brensel eller reaktorbrensel, er en betegnelse for brensel som kan brukes i en kjernefysisk fisjon eller en kjernefysisk fusjon med en hensikt om å skape kjernefysisk energi.[1]
Bruksområder rediger
Uran og plutonium er fissile materialer som ofte brukes i kjernefysiske fisjoner.[2][3] Fissil betyr spaltbar atomkjerne.[4] Når de treffes av nøytroner vil atomkjernene spaltes, noe som medfører frigjøringen av nye nøytroner. På denne måten kan det opprettholdes en kjedereaksjon som slipper løs energi. Energien som slippes løs vil enten være kontrollert i en fisjonsreaktor, eller ukontrollert i et kjernevåpen.[3][5]
Bruk i en fisjonsreaktor rediger
Som regel vil bremselselementene i en fisjonsreaktor bestå av urandioksid»,[6] innkapslet i staver som består av metallet zirkonium. Urandioksid er et metalloksid som foretrekkes å brukes framfor bruket av et rent metall, ettersom oksidet har høyere smeltepunkt og fordi metallet allerede er oksidert som vil si at det ikke kan brenne.[7]
Referanser rediger
- ^ «kjernebrensel», NAOB. Sitat: «materiale som anvendes til fremstilling av energi i en kjernereaktor, f.eks. urandioksid ; atombrensel»
- ^ BBC Bitesized (6. juli 2015): «Nuclear Fuels», BBC. Arkivert fra originalen den 4. februar 2018
- ^ a b «What is Uranium? How Does it Work?», World-nuclear.org, august 2023
- ^ «fissil», NAOB
- ^ «Nuclear explained», US Engregy Information Administration (EIA)
- ^ «Episode#2: Nuclear fission, Eni
- ^ «Uranium Element Facts», Chemicool
Eksterne lenker rediger
- «Kjernebrensel», artikler om emnet hos Teknisk Ukeblad