Odd Dahl

norsk ingeniør og fysiker

Odd Dahl (født 3. november 1898 i Drammen, død 2. juni 1994 i Bergen) var en norsk ingeniør og flyger. Til tross for en svært begrenset formell utdannelse gjorde Odd Dahl en meget oppsiktsvekkende internasjonal karriere.[3] Han deltok som flyger på Roald Amundsens Maud-ekspedisjon. I løpet av ekspedisjonen utviklet Dahl seg til en meget kompetent instrumentmaker, denne kunnskapen bragte ham, etter ekspedisjonens avslutning, til en stilling ved Carnegie Institute i Washington D.C..

Odd Dahl
Født3. nov. 1898[1][1][2]Rediger på Wikidata
Drammen
Død2. juni 1994[1][1][2]Rediger på Wikidata (95 år)
Bergen
BeskjeftigelseFysiker, ingeniør, flyger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
St. Olavs Orden
Æresdoktor ved universitetet i Bergen (1952)[1]
Odd Dahl til høyre med Oskar Omdal (venstre) og Odd Arnesen (midten)

I 1936 ble Dahl tilknyttet Christian Michelsens institutt i Bergen hvor han senere bygde tre Van de Graaff-generatorer og en betatron. Odd Dahl deltok sentralt i de innledende internasjonale arbeidsgruppene som førte til opprettelsen av CERN og han og var 1953–54 leder for den gruppen som planla byggingen av proton-synkrontron-maskinen.

Dahl var også en viktig og energisk deltaker i gruppen som utviklet de første norske atomreaktorene på Kjeller og i Halden. [4]

Priser og utmerkelser rediger

Filmografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Odd_Dahl[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6n88mv5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dahl, Odd, Odd; Landro, Jan H (1981). Trollmann og rundbrenner. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132267. 
  4. ^ Randers, Gunnar (1958). «Odd Dahl og "mila" på Kjeller». Festskrift til Odd Dahl. Bergen: John Grieg a/s. s. 62–68.