Odd Dahl
Odd Dahl (født 3. november 1898 i Drammen, død 2. juni 1994 i Bergen) var en norsk ingeniør og flyger. Til tross for en svært begrenset formell utdannelse gjorde Odd Dahl en meget oppsiktsvekkende internasjonal karriere.[3] Han deltok som flyger på Roald Amundsens Maud-ekspedisjon. I løpet av ekspedisjonen utviklet Dahl seg til en meget kompetent instrumentmaker, denne kunnskapen bragte ham, etter ekspedisjonens avslutning, til en stilling ved Carnegie Institute i Washington D.C..
Odd Dahl | |||
---|---|---|---|
Født | 3. nov. 1898[1][1][2]![]() Drammen ![]() | ||
Død | 2. juni 1994[1][1][2]![]() Bergen ![]() | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør, flyger![]() |
||
Nasjonalitet | Norge![]() |
||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi![]() |
||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden, St. Olavs Orden, honorary doctor of the University of Bergen (1952)[1]![]() |
I 1936 ble Dahl tilknyttet Christian Michelsens institutt i Bergen hvor han senere bygde tre Van de Graaff-generatorer og en betatron. Odd Dahl deltok sentralt i de innledende internasjonale arbeidsgruppene som førte til opprettelsen av CERN og han og var 1953–54 leder for den gruppen som planla byggingen av proton-synkrontron-maskinen.
Priser og utmerkelserRediger
- 1931 – Prisbelønnet av American Association for the Advancement of Science
- 1951 – Prisbelønnet av Den Norske Ingeniørforening
- 1926 – St. Olavs Orden for deltakelse på «Maud»-ekspedisjonen
- 1952 – Æresdoktor ved Universitetet i Bergen
- 1952 – Kommandør av St. Olavs Orden
- 1952 – Kommandør av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen
- 1952 – Medlem av Vitenskapsakademiet
FilmografiRediger
- 1926 – Med Maud over Polhavet
- CMR 2011- Dr. Odd Dahl - praktisk og teoretisk geni- Copyright CMR- link film Arkivert 23. mars 2019 hos Wayback Machine.