Åpne hovedmenyen

Brageteateret i Halden

norsk amatørteater

Brageteateret, egentlig Gymnasiesamfunnet Brages teater, er et skoleteater opprettet 1879. Det er et av Norges lengstlevende skoleteatre. I flere perioder var Brageteateret den institusjonen som sikret kontinuiteten i Haldens gamle teatertradisjon[1].

Brageteateret i Halden må ikke forveksles med Brageteatret i Drammen, som er et nyere, profesjonelt teater.

Navnet «Brage»Rediger

Gymnasiessamfunnet, og følgelig også teateret, har navn etter den norrøne guden Brage, som var guden for diktning og skaldekunst og svært veltalende.[2]

 
Annonse for Brageteatrets aftenunderholdning i Fredrikshalds Tilskuer, julen 1907

SkolenRediger

Halden fikk etablert Fredrikshalds lærde og realskole i 1850. Skolen ble inndelt i middelskole og gymnasium fra 1869.[3] Tre år senere, i 1872, ble den første gymnasiastforestillingen vist i Fredrikshalds teater.[4]

GymnasiesamfunnetRediger

Gymnasiesamfunnet Brage ble formelt stiftet i 1879, etter modell av tidens populære studentersamfunn.[5], Samfunnet formål var å arrangere debattkvelder, selskapelighet og kulturaktivitet, slik studentersamfunnene også gjorde. Ifølge vedtektene var samfunnet åpent for elever ved Halden off. høgre almenskole[6].

Til å begynne med var samfunnet en litterær og politisk diskusjonsklubb. I 1881 tok Brage standpunkt i striden om hvorvidt Bjørnstjerne Bjørnson egnet seg til å avduke monumentet over Henrik Wergeland. Bragistene konkluderte med at Bjørnson var oppgaven verdig, og sendte straks et telegram til Verdens Gang. Telegrammet kom på trykk i avisen. Dette førte til et dementi fra skolens rektor, som så det hele som guttestreker. Redaktøren i Oslo-avisa Dagen, Jacob Bull, innledet deretter en kampanje mot rektoren i Fredrikshald og dennes «Tyranni»[7].

I 1883 holdt Brage sin første teaterforestilling. På programmet stod skuespillet Den tredje av Jens Christian Hostrup og Kusine Lotte av Christian Molt Wengel. Skuespillertruppen ble snart supplert med kor og orkester.[8] I tillegg til debattene og de kulturelle aktivitetene, holdt Brage et årlig ball, Brageballet.[9]

TeatergruppenRediger

I 1910 ble samfunnet åpnet for kvinnelige medlemmer, og det samme året flyttet teatergruppen inn i Fredrikshalds teater, som rommer en av Norges eldste teatersaler.[10]

Fram til 1932 hadde Brageteaterets forestillinger en meget bestemt form. De besto av

Denne ytre formen var noe Brage hadde arvet fra en enda eldre teaterinstitusjon: Det dramatiske Selskab[12].

Fra 1933 gikk Brage over til å spille helaftens forestillinger, men man fortsatte skikken med prolog og orkestermusikk i pausen, i alle fall til 1963.[13] Under andre verdenskrig ble driften av gymnasiesamfunnet forbudt av okkupasjonsmakten, men i 1946 startet man på ny frisk, med syngespillet Fjeldeventyret, komponert av Waldemar Thrane.[14]

I 1949, fortsatt i den nære etterkrigstiden, spilte Brageteateret Om et folk vil leve av Axel Kielland. Det var første gangen Brage framførte et rent drama uten elementer av lystspill eller komikk. Vidar Parmer skrev om oppsetningen:

De enkelte skuespillerprestasjoner var kanskje ikke store, men stykket gjorde like fullt et sterkt inntrykk på oss som var til stede og for hvem krigstiden sto klart i erindringen. Spesielt virkningsfull var sluttscenen da de arresterte ble ført ut … og publikum satt som fjetret og hørte på skrittene som døde hen.[15]

1960-tallet døde mange av samfunnets aktiviteter ut, men teaterdriften fortsatte under ledelse av en selvstendig teaterkomite.

Ambisjonene vokste gradvis, og de lette lystspillene kunne veksle med stykker av Oscar Braathen, George Bernard Shaw, Bing & Bringsværd eller Max Frisch.[16] I 1994 satte Brage opp en nydramatisering av et stykke av bysbarnet Sven Elvestad, med regihjelp fra Østfold Teaterverksted.[17]

SceneRediger

Brageteateret har i mesteparten av sin levetid spilt sine forestillinger på barokkscenen i Fredrikshalds teater, men i 1975 var teateret så nedslitt at det måtte stenges for en omfattende restaurering. Fra 1976 til 1982 ble Brageteaterets forestillinger spilt i Remmenaulaen, et lokale som Halden Lærerhøgskole og gymnaset, på det tidspunktet kalt Christian August videregående skole, delte.[18] I denne perioden spilte Brage flere store musikkteaterforestillinger.[19]

Notable «bragister»Rediger

Brageteaterets oppføringerRediger

  • 1903 Den tredje av Hostrup
  • 1909 Ingvald Enersen av Schmidt og Et uhyre
  • 2006 Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe av Popplewell
  • 2007 Hytt og pine
  • 2008 Olsens Årnesentral av Nielsen

ReferanserRediger

  1. ^ Parmer s.193
  2. ^ «Brage». Store norske leksikon (norsk). 29. september 2014. Besøkt 8. januar 2018. 
  3. ^ Nordheim
  4. ^ Parmer s.193
  5. ^ Dietz s.25
  6. ^ Lover for Gymnasiesamfunnet «BRAGE». Revidert 1959.
  7. ^ Dietz s.33-37
  8. ^ Dietz s.58-59
  9. ^ Lover for Gymnasiesamfunnet «BRAGE». Revidert 1959.
  10. ^ Parmer s.195
  11. ^ Dietz s.59. Brages program.
  12. ^ Parmer s.196.
  13. ^ Brageteaterets program 1934-1963
  14. ^ Smaalenenes Amtstidende, januar 1946
  15. ^ Parmer s. 196
  16. ^ Smaalenenes Amtstidende, Brages program 1950-2000.
  17. ^ Halden Arbeiderblad, Januar 1994
  18. ^ Brages program 1983
  19. ^ Brages program 1978-1980

LitteraturRediger