Elisabeth Dored
Elisabeth Braadland Dored (født 22. mars 1908 i Idd, død 6. september 1972) var en norsk forfatter, maler og skribent.[5]
| Elisabeth Dored | |||
|---|---|---|---|
| Født | Elisabeth Sophie Wiel Braadland 22. mars 1908[1][2][3]  Idd | ||
| Død | 6. sep. 1972[1][2][3] (64 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, skribent, journalist | ||
| Utdannet ved | Statens kunstakademi | ||
| Ektefelle | John Dored[4] | ||
| Far | Birger Braadland | ||
| Søsken | Erik Braadland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Os, Halden | ||
| Utmerkelser | Bokhandlerprisen (1964) | ||
Bakgrunn rediger
Hun vokste opp i et kulturelt hjem på Ør ved Idd utenfor Halden, og det var også her hun bodde de siste 23 årene av sitt liv. Hennes far, major Birger Braadland (1879-1966), var stortingsmann og utenriksminister. Hennes mor, Ragna Abigael Vogt Stang (1881-1972), interesserte seg for historie og arkeologi, og utga i 1935 en lokalhistorisk bok[6]. Hennes bror var diplomaten Erik Braadland (1910-1988). Hun hadde også en eldre søster.
Hennes mann var journalisten og fotografen John Dored (1881-1954). De traff hverandre på Svalbard i 1931, og ble gift i 1935 i Wien. Hun fulgte sin mann på hans reiser til bl.a. Afrika og Jugoslavia. I sin debutbok beskriver hun hans liv og reiser. I 2007 ble det laget en dokumentarfilm om dem[7].
Hun var elev ved Haldens høyere skole der hun skal ha lært både latin og gresk i tillegg til å være en markert debattant i gymnasiesamfunnet Brage[8]. Senere gikk hun Asbjørnsens handelsskole i Halden. I årene 1926-1935 utdannet hun seg til kunstmaler og journalist og studerte i Oslo og Paris. I Paris lå hun i 1929 ved Académie Scandinave der hun ble undervist av flere kjente kunstnere, deriblant Othon Friesz. I 1931 var hun student ved Statens kunstakademi i Oslo, og året etter representert på Høstutstillingen.
Forfatterskap rediger
Hun skrev historiske romaner fra keisertidens Roma; om romernes forhold til jødene. Hennes kunnskaper om perioden vises i en stor detaljrikdom i romanene. Bøkene hennes er utgitt på Aschehoug forlag og gjennom Den norske bokklubben, og de er oversatt til engelsk, tysk, polsk, nederlandsk, finsk, dansk og svensk. En fjerde historisk roman ble aldri fullført.
Hun vant i 1964 Bokhandlerprisen for den andre av romanene – Den fønikiske trapp, og har også vunnet Bokklubbens leserpris.
I 1965-72 var hun oppnevnt av Stortinget som varamedlem i Norsk Kulturråd. Hun skrev også en rekke artikker og holdt flere foredrag. I 1935 skrev hun en reportasje i Drammens blad om sin audiens hos keiser Haile Selassie I av Etiopia.
Som kunstmaler var hun inspirert av bl.a. Cézanne, Matisse og Gauguin, og hun malte mye når hun og mannen var på reise. Hun var også en aktiv hobby-fotograf.
Bibliografi rediger
- For meg er jorden rund, John Dored forteller, 1955
- Jeg elsket Tiberius, roman 1959
- Den fønikiske trapp, roman 1963
- Pilatus og nasareeren, roman 1967
Referanser rediger
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Elisabeth Braadland Dored, (22.mars 1908 - 06.september 1972).», besøkt 30. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Elisabeth_Dored, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 9f6b971c-bd44-4b88-b3d5-3c783ab23d9e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ lyshaug.wordpress.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Elisabeth Dored i Norsk kunstnerleksikon
- ^ «TUNE HISTORIELAG | Ranriket». TUNE HISTORIELAG. Besøkt 20. mai 2018.
- ^ s.r.o., Appio Digital. «John Dored’s Island | DOKweb». dokweb.net (engelsk). Besøkt 20. mai 2018.
- ^ Nøding, Ingela (2023). Gjennom de fagre riker - en biografi om Elisabeth Dored. Humanist forlag. ISBN 9788282822527.
Eksterne lenker rediger
| Forrige mottaker: Terje Stigen |
Vinner av Bokhandlerprisen (1964)
|
Neste mottaker: Johan Borgen |