Erik Braadland

norsk politiker og diplomat

Erik Braadland (født 21. november 1910 i Idd i Østfold, død 14. juli 1988) var en norsk diplomat og stortingspolitiker (Senterpartiet).

Erik Braadland
Født21. nov. 1910Rediger på Wikidata
Idd
Død14. juli 1988Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1961–1965, Østfold valgdistrikt, 1961–1965)
  • Norges ambassadør til Storbritannia (1959–1961)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1965–1969, Østfold valgdistrikt, 1965–1969) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Krigsskolen
FarBirger Braadland
SøskenElisabeth Dored
PartiSenterpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Kommandør av St. Olavs Orden
Vasaordenen

Bakgrunn

rediger

Braadland var sønn av stortingsrepresentant Birger Braadland (1879–1966) og Ragna Abigael Vogt Stang (1881–1972). Hans søster var Elisabeth Dored. Han tok i 1928 eksamen ved Oslo handelsgymnasium og gjennomførte året etter første avdeling ved Krigsskolen. Han studerte deretter økonomi og ble i 1932 cand.oecon.[1]

I 1934 begynte Braadland i Utenriksdepartementet som sekretær. Han arbeidet også som sekretær i Hamburg (1934) og Marseille (1938) før han i 1939 gjennomgikk aspirantprøven i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1943 var han sekretær i Forsynings- og handelsdepartementet.[1]

Diplomatisk virke

rediger

Braadland var i 1943 legasjonssekretær i Stockholm.[1] I 1945 ble han byråsjef i Utenriksdepartementet og ledet de tre påfølgende år handelsdelegasjoner til Tyskland. I 1947 var han også legasjonsråd ved Militærmisjonen i Berlin. Fra 1948 til 1952 var han fungerende sjef ved Militærmisjonen i Berlin. Braadland var deretter chargé d'affaires i Bonn fra 1951 til 1952, sendemann i Beograd fra 1952 til 1954, ambassadør i Moskva fra 1954 til 1958 og ambassadør i London og minister i Dublin fra 1959 til 1961. Han trådte i 1961 ut av utenrikstjenesten.[1]

Politisk virke

rediger

I to perioder (1961–1965 og 1965–1969) satt Braadland på Stortinget for Østfold,[1] innvalgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre. Som stortingsrepresentant var Braadland medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen, samt finanskomiteen. Han var fra 1963 til 1964 medlem i Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling og delegat til FNs generalforsamling i 1967.[1]

Utmerkelser

rediger

Braadland mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1957 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 1945 ble han hedret med den svenske Vasaordenen, i 1954 med storkorset av Det jugoslaviske flaggs orden og i 1959 med Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.[1]

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger