Wikipedia

Arthur Miller

amerikansk dramatiker (1915–2005)

Arthur Asher Miller (født 17. oktober 1915 i New York City, død 10. februar 2005 i Roxbury i Connecticut) var en amerikansk forfatter og dramatiker. Han var en framtredende litterær skikkelse i amerikansk teater, skrev drama som Alle mine sønner (All My Sons, 1947), En handelsreisendes død (Death of a Salesman, 1949), Smeltedigelen (The Crucible), (1953) og A View from the Bridge (enakter, 1955; revidert til toakter, 1956), foruten også filmen Uten feste (The Misfits, 1961).

Arthur Miller
FødtArthur Asher Miller
17. okt. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5][6]
Død10. feb. 2005[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (89 år)
Roxbury
BeskjeftigelseDramatiker,[8] essayist, manusforfatter,[8] journalist, romanforfatter, skribent,[8] prosaforfatter
Embete
Utdannet vedAbraham Lincoln High School (–1932) (akademisk grad: high school diploma)
University of Michigan (–1938) (akademisk grad: bachelorgrad)
EktefelleMarilyn Monroe (1956–1961)
Inge Morath (1962–2002)
Mary Slattery (1940–1956)
FarIsidore Miller[9]
MorAugusta Barnett[9]
SøskenJoan Copeland
BarnRebecca Miller
Jane Ellen Miller
Robert A. Miller
NasjonalitetUSA
GravlagtConnecticut
Great Oak Cemetery[10]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[11][12]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
19 oppføringer
Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2002)
Four Freedoms Award - Freedom of Speech
Praemium Imperiale (2001)[13]
Tony Award for Best Author (1947)
Tony Award for Best Author (1949)
Pulitzerprisen for drama (1949) (for: En handelsreisendes død)[14]
Tony Award for Best Play (1949)
Tony Award for Best Play (1953)
St. Louis Literary Award (1980)
Primetime Emmy Award for Outstanding Writing for a Miniseries, Movie or a Dramatic Special (1981) (for: Playing for Time)
Kennedy Center Honors (1984)
Laurence Olivier Award for Best New Play (1995)
Jefferson Lecture (2001)
Jerusalem-prisen (2003)
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2003)
Berlin Prize (1998)[15]
National Medal of Arts (1993)
PEN/Laura Pels International Foundation for Theater Award
Evelyn F. Burkey Award
PseudonymJonathan Lovelett
PeriodeRealisme
Debuterte1935
Aktive år1935–
Notable verkEn handelsreisendes død, The Crucible, A View from the Bridge, All My Sons, Efter syndefallet
Påvirket avHenrik Ibsen, William Shakespeare, Sofokles
Nettstedhttp://www.ibiblio.org/miller/
IMDbIMDb
Signatur
Arthur Millers signatur
Arthur Miller på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Arthur Miller var av jødisk familie; sønn av Isidore Miller, en forretningsmann som ble ruinert under børskrakket på Wall Street i 1929. De måtte flytte, og slo seg ned i Brooklyn. Han utdannet seg til journalist ved Universitetet i Michigan.

Forfatter og dramatiker rediger

 
Bryllupsseremoni med Marilyn Monroe i 1956

Etter att han i 1944 hadde gjort fiasko med et teaterstykke på et Broadwayteater hadde han tre år senere en stor suksess med All My Sons som fikk teaterkritikernes pris i New York.

Miller inngikk det første av sine tre ekteskap i 1940 med Mary Grace Slattery, og de fikk to barn. Men så traff han skuespillerinnen Marilyn Monroe, og da havarerte dette ekteskapet. Arthur Miller ble gift med Marilyn Monroe den 29. juni 1956 (de ble skilt i 1961). Han har også skrevet manus til film, blant annet Marilyn Monroes siste film, Uten feste.

Arthur Miller var liberaler og ble også ateist. Han var mot atomvåpen og Vietnamkrigen, og for menneskerettigheter. Allerede i skuespillet Smeltedigelen (The Crucible) sammenliknet han forfølgelsen av kommunistene under den kalde krigen med hekseprosessene i Salem på 1600-tallet.

Miller var hyppig i offentlighetens søkelys, særlig fra slutten av 1940-tallet og fram til begynnelsen av 1960-tallet, en periode hvor han blant annet vitnet for komiteen for uamerikansk virksomhet (1956). Miller nektet da å oppgi navnene på kommunister han kjente til, og ble derfor den 31. mai 1957 dømt til fengselsstraff, en bot og til inndragelse av pass.[16] Dommen ble imidlertid opphevet i 1958.[17]

Sammen med sin tredje hustru, fotografen Inge Morath, fikk han to barn, deriblant regissøren og manusforfatteren Rebecca Miller.[18]

Bibliografi rediger

Skuespill rediger

  • Honors at Dawn (1935)
  • No Villain: They Too Arise (1937)
  • The Golden Years (1940, første gang vist 1990)
  • The Man Who Had All the Luck (1944)
  • All My Sons (1947)
  • Death of a Salesman (1949)
  • The Crucible (1953)
  • A Memory of Two Mondays (1955)
  • A View from the Bridge (1955)
  • After the Fall (1964)
  • Incident at Vichy (1965)
  • The Price (1968)
  • The Creation of the World and Other Business (1972)
  • The Archbishop's Ceiling (1977)
  • The American Clock (1981)
  • Elegy For a Lady (1982)
  • Some Kind of Love Story (1982)
  • Danger: Memory!: Two Plays (I Can't Remember Anything and Clara) (1986)
  • The Ride Down Mt. Morgan (1991)
  • The Last Yankee (1993)
  • Broken Glass (1994)
  • Mr. Peters' Connections (1998)
  • The Ryan Interview (2000)
  • Resurrection Blues (2004)
  • Finishing the Picture (2004)

Film-manuskripter rediger

Andre verk rediger

  • Situation Normal (1944)
  • Focus (1945)
  • Fame
  • The Reason Why
  • Homely Girl, a Life: And Other Stories
  • The Theater Essays of Arthur Miller
  • Timebends: A Life

Miller på norsk rediger

Scene

Disse stykkene er oppført på norske scener: Alle mine sønner, Efter syndefallet, Prisen, Mannen som hadde lykken med seg, Alle er mine sønner / Alle mine sønner (Fjernsynsteatret 1963), En handelsreisendes død, (Fjernsynsteatret 1962), Minne om to mandager (Fjernsynsteatret 1964), Heksejakt, Sett fra en bro / Utsikt fra brua / Frakt under havet, Elegi for en kvinne, Splintret glass.

Bokform
  • En handelsreisendes død : Noen fortrolige samtaler i to akter og et rekviem. Oversatt av Peter Magnus. Gyldendal, 1950
  • Smeltedigelen : Skuespill i fire akter. Oversatt av Peter Magnus. Gyldendal, 1953
  • Efter syndefallet : Skuespill i 2 akter. Oversatt av Peter Magnus. Gyldendal, 1964
  • Prisen. Oversatt av Hans Heiberg. Gyldendal, 1968
Essaystikk
  • «Det realistiske i Ibsens realisme» I: Agora, nr 2/3 (1993)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Miller-American-playwright, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Миллер Артур, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007304, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/79119; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 79119.
  9. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10457606, besøkt 17. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11916126g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11916126g.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5310819, Wikidata Q16744133 
  13. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.americanacademy.de[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ The New York Times: Miller Convicted in Contempt Case, 1. juni 1957
  17. ^ Vgl. Rainer Lübbren: Arthur Miller. 1969, S. 8–10.
  18. ^ Andrews, Suzanna (september 2007): «Arthur Miller's Missing Act» Arkivert 14. mars 2014 hos Wayback Machine. (PDF). Vanity Fair.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arthur_Miller&oldid=24388112»