Odd Bang-Hansen
Odd Bang-Hansen (født 9. april 1908 i Kristiania, død 4. mars 1984 i Oslo) var en norsk forfatter, journalist og oversetter.
| Odd Bang-Hansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. apr. 1908[1][2] Kristiania | ||
| Død | 4. mars 1984[1][2] (75 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, journalist, oversetter. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Barn | Kjetil Bang-Hansen, Pål Bang-Hansen |
||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Utmerkelser | Bastianprisen, Norsk kulturråds oversetterpris (1977) |
||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Odd Bang-Hansen var sønn av kateket og senere sogneprest Lauritz Bang-Hansen (1879–1960) og hans hustru Astri Halvorsen (1880–1971). Som barn av en prest i Statskirken bodde han blant annet i Kristiansund og Vadsø. Han ble cand.philol. i 1934 fra Universitetet i Oslo.
Bang-Hansen var fetter av skuespiller Arne Bang-Hansen, og leverte manuskriptet til Skrift i sne (1966), regissert av sønnen Pål.[3]
FamilieRediger
Han giftet seg med legen Liss Aas Bang-Hansen (1907–2002) i 1936. Barna deres er filmanmelder Pål Bang-Hansen, regissør Kjetil Bang-Hansen, og datter og filmstudent Synne Bang-Hansen. De var bosatt i den kulturradikale enklaven Husebyskogen, i Husebygrenda borettslag som oppstod fra diskusjoner blant internerte lærere i Finnmark i 1942. Bosatt i nr 18c[4] fikk Bang-Hansen naboer som August Lange, Hans Vogt, Trygve Bull, Torolf Elster og Kjell Kviberg.[5]
KarriereRediger
Han begynte skrivingen (debut 1938 med Fager er studentens drøm) og ble lektor ved Oslo handelsgymnasium.
Under andre verdenskrig kom han med i illegalt motstandarbeide. Han hjalp til med grensetrafikk, og hjalp blant annet jøder over til Sverige, man måtte så selv flykte i 1943. Han kom til Skottland, der han underviste britiske offiserer om norske forhold. Kone og barn oppholdt seg i Stockholm.[6]
Forfattervirksomhet. Allerede i 1946 utga Bang-Hansen Ringen rundt brønnen om en ung hirdgutt likvidert under krigen; for sin tid en original komposisjon, der ti fortellere i hvert sitt kapittel gir sin versjon av guttens historie. I første kapittel er det gymnaslæreren som ser sin tidligere elev, Stein Sture Tuft, bli båret druknet i land ved Vippetangen iført hirduniform. Folk minnes at Tuft, med en stø murermester til far, men en fyllik til mor, ble holdt utenfor som barn. Rampestreker holdt han seg unna; han vanket støtt med katten sin, som til slutt ble slengt i familien Tufts søppelspann, kvalt med en strømpestrikk. Mer var ikke hans beste venn verd for andre.[7] Med vekt på spørsmål om svik, skyld og ansvar stiller Bang-Hansens roman seg på linje med Ronald Fangens En lysets engel og Sigurd Hoels Møte ved milepelen.[8]
Etter krigen fortsatte Bang-Hansen sitt virke for Arbeiderbladet som kulturanmelder. Sammen med familien hadde han rundt 1950 stipendiat-finansierte opphold i Italia hvorfra han skrev.
I perioden mellom 1965 og 1971 var han formann i Den norske Forfatterforening og har mottatt en rekke priser, bl.a. Bastianprisen i 1959 og Norsk kulturråds oversetterpris 1977. Han var også leder i Norges kunstnerråd.
VerkRediger
- Fager er studentens drøm, Gyldendal (1938).
- Ringen rundt brønnen, Tiden (1946).
- I denne natt, Tiden (1947).
- Tanker i hytt og vær (1948), illustrert av Randi Monsen
- Mette og Tom i fjellet, Tiden (1948). Barne-og ungdomsbok.
- Møllen og lyset (1949)
- Mette og Tom og bokstavene, Tiden (1949). Barnebok
- Mette og Tom i hulen, Tiden (1951). Barne-og ungdomsbok. Filmet i 1951.
- Trapp med ni trinn, Tiden (1952). Barne-og ungdomsbok.
- Tom og Mette på sporet (1952). Manus basert på egen bok. Spiller også faren til Pål Bang-Hansen.
- Fly hvite due, Tiden (1953). Roman fra Vola, en by i Italia.
- Trost i taklampa (1955). Bidrag til manus.
- Spilleman på flukt(1957) Barne-og ungdomsbok
- Skrift i sne (1966). Manuskript.
- Historien om Fridtjof Nansen (1968). Manuskript.
- Det nye kjøkkenbibliotek (Gyldendal, 1971). Redaktør. Oversatt av Truls Hoff.
- Fra mitt spisebord i mange land og landskaper (Tiden, 1973). Om matlaging.
Oversettelser, i utvalgRediger
- Ni liv av David Howarth (1955).
- Mio, min Mio av Astrid Lindgren (1955).
- Ukjent soldat av Väinö Linna (1956).
- Lolita av Vladimir Nabokov (1959).
- En rekke av H.C. Andersens eventyr, deriblant «Prinsessen på erten» og «Den stygge andungen», samt det kinesiske eventyret «Muslingpiken» som ble innlemmet i boken Prinsesse Märtha Louises eventyrlige verden – Eventyr fra jordens hjerte (2007). Ved denne utgivelsen kalte Pål Bang-Hansen prinsessen «en tyv og en hykler», ettersom hun fritt hadde brukt hans fars oversettelser, og i tillegg endret på dem.[9]
PriserRediger
- 1948 – Førstepremie i nordisk ungdomsbok-konkurranse for Mette og Tom i fjellet.
- 1949 – Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur for Mette og Tom og bokstavene.
- 1950 Statens fond for filmfolk, kroner 50 000 i reisestipend (til Italia)
- 1952 – Nordisk førstepris ungdomsbok-konkurranse for Trapp med ni trinn.
- 1959 – Bastianprisen for sin oversettelse av H.C. Andersens eventyr.
- 1968 – Molderosen for sitt bidrag til jazz og byen Molde
- 1977 – Norsk kulturråds oversetterpris
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Odd_Bang-Hansen[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.imdb.com/title/tt0275685/
- ^ https://www.nrk.no/kultur/bok/balansekunstneren-1.7579259
- ^ https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/do6bO/aktivister-og-en-ambassade
- ^ artikkel fra Store norske leksikon
- ^ Ringen rundt brønnen, s. 64
- ^ [1] Terje Stemland: «Jeg vet hvem en Hitler er», Aftenposten 14. mai 1995
- ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/k43ra/paal-bang-hansen-raser-mot-prinsessen-martha-er-en-tyv-og-hykler