Kjell Kviberg

Kjell Grude Kviberg (født 27. november 1914, død 13. februar 1976) var en norsk motstandsmann, redaktør og politiker, hjemmehørende i Norges Kommunistiske Parti.

Kjell Kviberg
Født27. nov. 1914Rediger på Wikidata
Død13. feb. 1976Rediger på Wikidata (61 år)
Beskjeftigelse Politiker, redaktørRediger på Wikidata
Far Per KvibergRediger på Wikidata
Parti Norges Kommunistiske PartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Kviberg startet sitt politiske engasjement før krigen, da med tilhørighet i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). Under okkupasjonen engasjerte han seg snart i motstandsabeidet. Sammen med AUF-eren Hans Luihn startet han i september 1941 en av de første illegale avisene, Avantgarden. Kviberg var sønn av overlærer Per KvibergLilleborg skole i Oslo, og de to klarte å få i gang et hemmelig trykkeri i skolens lokaler.

I arbeidet med de illegale avisene kom Kviberg snart i kontakt med den kommunistiske delen av motstandsbevegelsen, og innledet samarbeid med Norges Kommunistiske Partis (NKP) folk om distribusjon av aviser. Uenighet om forholdet til kommunistene skapte til slutt et skisma mellom Luihn og Kviberg, og sommeren 1943 kom det til åpent brudd. Det endte med at Kviberg og avisens tekniske apparat fulgte NKP.[1] Luihn engasjerte seg deretter i den illegale avisen Svart på hvitt.

Under krigen ble mange i NKPs ledelse drept av Gestapo, fengslet eller drevet i landflyktighet. Det førte til en situasjonen der ledelsen måtte supplere seg selv, og Kviberg var blant dem som ble «kooptert» til partiets sentralkomite[2] - under dekknavnet «Sandbeck».[3]

Rett etter krigen var han blant NKPs mest sentrale ledere, og hadde den viktige posisjonen som redaktør av partiets hovedorgan Friheten.

På partiets landsmøte i 1946 kunne man imidlertid se de første tegn på splid innen partiet, mellom «gammelkommunistene» fra mellomkrigstiden og Furubotn-fløyen som hadde inntatt ledelsen under krigen. På landsmøtet ble «Furubotn-mannen» Kviberg avsatt som redaktør, og skiftet ut med Jørgen Vogt.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Side 35. Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen. Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5
  2. ^ Side 312. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  3. ^ Side 193. Torgrim Titlestad: Peder Furubotn i kamp, i krig, Gyldendal 1977. ISBN 82-05-09295-8
  4. ^ Side 330. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.