Svart på hvitt (illegal avis)
Svart på hvitt var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
Svart på hvitt ble startet i august 1943. Navnet ble valgt for å understreke den illegale pressas styrke; å presentere nakne, nøkterne fakta. En større illegal gruppe sto bak avisen. Mange av dem hadde tidligere deltatt i arbeidet med å gi ut Avantgarden.
De som jobbet med avisen var blant andre Johan Borgen, Reidar Eker, Henrik Finne, Julie Finne, Hans Luihn, Henrik Lunde, Stein Rossen, Nic Waal og Wessel Waal.[1][2]
Avisen hadde klart å skaffe seg et velegnet, «trygt» skjulested i Oslo – i den franske legasjonsbygningen. Personalet hadde rømt bygningen før tyskerne marsjerte inn i byen. På eiendommen bodde bare den norske sjåføren Thorleif Hellesen og hans familie. Han hadde tilsyn med bygget, og stilte et rom i kjelleren til disposisjon for trykkingen. Hovedporten var låst med kjetting og hengelås. Avisens folk brukte en liten port i gjerdet til naboeiendommen.
Svart på hvitt var teknisk sett blant de beste av de illegale avisene som kom ut under krigen. Trykkeriet i den franske legasjonens lokaler var bra utstyrt. Det hadde rikelig med settemateriell, og maskineri med to digeler. Den ene var drevet med motor. De som jobbet der var typograf Egil Christensen, trykker Frank Johansen, den organisasjonsansvarlige Gunnar Rustad, «husverten» Hellesen og Kristian Sundsbø som var kurer.[3]
Avisen kom ukentlig i 5000 eksemplarer, et usedvanlig høyt opplag for en illegal avis. Etterspørselen var stor, og organisasjonen hadde konkrete planer om å ordne en profesjonell trykkemaskin, en helautomatisk Heidelberg, til trykkingen. Maskinen skulle «beslaglegges», om nødvendig med makt, i forbindelse med at den var på verksted for reparasjon. Planen ble imidlertid forpurret, da reparasjonen skjedde raskere enn forventet.[4]
Svart på hvitt holdt driften i gang fram til Gestapo slo til under det såkalte «pressekrakket» i februar 1944. Da ble avisen avslørt, trolig ved en tilfeldighet. Den 4. februar ringte en av avisens folk til en kontakt i den illegale avisen London-Nytt. Der var det Gestapo som tok telefonen. Tyskerne klarte å spore telefonsamtalen, og rullet de nærmeste fire dagene opp store deler av gruppa bak Svart på hvitt. Mange ble arrestert, andre måtte flykte.[5]
Åtte personer fra miljøet rundt avisen ble arrestert på et møte på Deichmanske bibliotek i Oslo, der de var samlet for å drøfte behovet for økt sabotasje. Gestapo troppet opp og pågrep Edvard Bull, Reidar Eker, Henrik Hjartøy, Olaf Wang Johnsen, Ole Kjønstad, Johan Hartvig Kristiansen, Gunnar Nielsen og Leif K. Nilsen.[6]
Flere ble arrestert da tyskerne slo til mot en hytte på Krokskogen. Der var trykkeripersonale, hoveddistributør og flere samlet for å drøfte situasjonen etter tyskernes arrestasjoner.
Ved opprullingen av Svart på hvitt ble avisens trykkeri beslaglagt og brakt til Grini fangeleir. Der tok tyskerne det i bruk det siste krigsåret. Under frigjøringen ble det første nummeret av «Griniposten» trykket på dette utstyret.
Referanser rediger
- ^ Side 106. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
- ^ Side 25. Hans Luihn (red): Illegale aviser 1940 – 1945. AL Biblioteksentralen (1995) ISBN 82-7022-165-1
- ^ Side 173. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
- ^ Side 174. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
- ^ Side 220. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
- ^ Side 226, side 286. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)