Lierne

kommune i Trøndelag

Lierne (sørsamisk: Lijre) er en kommune i Indre Namdal i Trøndelag. Den ligger langs riksgrensen til Sverige og grenser ellers til Snåsa, Grong og Røyrvik kommuner. Libyggene fordeler seg på flere bygder og grender, med Nordli og Sørli som de største, som ble slått sammen til dagens kommune i 1964. Sandvika i Nordli er kommunens administrasjonssenter.

Lierne
Lierne

Våpen

Kart over Lierne

LandNorge Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
InnbyggernavnLibygg[1]
Adm. senterSandvika
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

2 961,71 km²[4]
2 630,44 km²[3]
331,27 km²[3]
Befolkning1 355[5] (2020)
Bef.tetthet0,52 innb./km²
Antall husholdninger590
Kommunenr.5042
MålformNøytral
Høyeste toppHestkjøltoppen (1390,1 moh.)[2]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerBente Estil (Ap) (2015)
VaraordførerJørn Ove Totland (Ap) (2019)

Lierne
64°21′32″N 13°38′32″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)

Lierne er Trøndelags største kommune målt i areal, den femte største i Sør-Norge, samt den 16. største i landet totalt. Derimot er kommunen blant fylkets minste målt i folketall. Lierne er særlig kjent for brunbjørnene, og selv om kommunens brunbjørnebestand er lav i forhold til bestanden i for eksempel deler av Sverige, er bjørnene et problem for sauebøndene.[6][7] Jord- og skogbruket er fortsatt de viktigste næringsveiene i Lierne.[8]

GeografiRediger

Storparten av kommunens areal består av skog, myrer, fjellvidder og store innsjøer. Om lag en fjerdedel av arealet er dyrket mark og produktiv skog.[9] Inntil grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751, var Lierne et slags ingenmannsland. Deler av kommunen ligger øst for Kjølen og hadde svenske nybyggere, men var annekssogn under Snåsa prestegjeld. Det endte med at det meste av Lierne gikk til Norge, og riksgrensen gjør derfor en bul inn i Sverige.

Lierne regnes som det stedet i Norge der arten gran først ble etablert, trolig omkring år 500–400 f.Kr. Herfra spredte den seg så videre nordover og sørover til store deler av landet. Granen er i dag landets mest dominerende treslag.

De største innsjøene er Limingen og Tunnsjøen. Innsjøen Tissvassklumptjønnin ble kåret til Norges morsomte stedsnavn av Typisk norsk i 2004.[10] I 2004 ble nasjonalparkene Lierne nasjonalpark og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark opprettet. I alt finnes det svært mange innsjøer og vassdrag i kommunen, som sammen med nasjonalparkene er attraktive for jegere og fiskere.[8] Innsjøene gjør også at Norges geologiske undersøkelse kunne rapportere at over 50 % av innbyggerne i kommunen hadde drikkevann av tilfredsstillende kvalitet i både 1990 og 1996.[11]

Avstanden til Namsos er 120 km, til Grong stasjon er 70 km, og til Trondheim lufthavn, Værnes er 220 km.[8]

GeologiRediger

Geologisk er det mest gneis og granitt i sør, og her finner man også de høyeste fjellene i kommunen, Hestkjøltoppen (1 390 moh.), Blåfjellhatten (1 332 moh.) og Goegkemesspielte (1 333 moh.).[9] I fjellområdet Hestkjølen, eller Hartkjølen, kan man forøvrig finne eksempler på dypbergarter som stikker opp.[12] I utkanten av dette massivet ligger Skograudberget og Fjellraudberget, som består av olivin- og serpentinstein.[13] Nord i Lierne er det mest glimmerskifer og få topper over 1 000 m. Nordvest er også berggrunnen svært sammensatt.[14]

KlimaRediger

Lierne har et kaldt og forholdsvis tørt klima, som fører til lange og kalde vintre. Grunnet kommunens størrelse er det mest hensiktsmessig å sammenligne normalene for målinger gjort i Nordli og Sørli. Årsnedbøren er på 630 mm i Nordli, mot 683 i Sørli.[15] Brattvold i Nordli og Tunnsjøen har forøvrig gjennomsnitt på henholdsvis 700 mm og 773 mm.[15]

Gjennomsnittstemperaturene i Nordli og Sørli er henholdsvis 0,8 °C og 0,9 °C, og det er Sørli som normalt opplever de største svingningene gjennom året:[16]

Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Årssnitt
Temperaturnormal Nordli °C −9,9 −8,6 −5,7 −0,9 5,0 9,9 11,9 10,8 6,6 2,8 −3,7 −7,2 0,9
Temperaturnormal Sørli °C −10,5 −9,5 −5,0 −0,5 −5,5 10,0 12,0 10,5 6,0 2,5 −3,5 −7,5 0,8

SamfunnRediger

 
Lierne nasjonalpark ble opprettet i 2004.

Lierne ble utskilt som egen kommune fra Snåsa kommune 1. januar 1874, og ble delt i Sørli og Nordli kommuner 1. juli 1915. Ved delingen hadde de to kommunene henholdsvis 739 og 863 innbyggere. 1. januar 1964 ble Sørli og Nordli kommuner slått sammen til dagens Lierne kommune, som da hadde tilsammen 2 045 innbyggere. Innbyggertallet har sunket jevnt siden dengang.

Grender i Lierne kommune er, fra nord til sør: Limingen, Tunnsjøen, Ingjelsvatnet, Kvelia, Kveeidet, Nordli, Eide, Kveaunet, Sørli, Berglia, Inderdalen, Jule, Stugguneset og Austborg.[17] Grendene ligger i all hovedsak langs de større innsjøene i kommunen, som også har gitt navn til flere av dem. Grunnkretser i Lierne kommune er Østborg/Eide, Skåle, Mebygda, Kvam, Eidet, Kveli, Sandvik, Skjellbred og Tunnsjø. Sandvika i Nordli er kommunens administrasjonssenter.

Nordli og Sørli utgjør fortsatt egne sogn i Lierne prestegjeld, som igjen hører under Namdal prosti i Nidaros bispedømme. Kirker i kommunen er Nordli kirke, Sørli kirke og Tunnsjø kirke. Lierne utgjør dessuten et eget lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt, og hører under Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Skole og helseRediger

Kommunen har to barne- og ungdomsskoler, Stortangen skole og Sørli skole. Nærmeste videregående skole er Grong videregående skole i nabokommunen Grong.

Det er 2 barnehager, Sandvika barnehage og Sørli barnehage.

Det kombinerte syke- og aldershjemmet Lierne Helsetun har om lag 30 plasser.[8]

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 3 (HUNT 3), besvart av 700 voksne libygg i mars 2007, viste at mer enn 33 % hadde sett bjørn, hvorav 65 % var mindre enn 100 meter unna dyret.[18] 30 % var ganske eller svært ofte redde for rovdyr, og mer enn 50 % tenkte ofte på rovdyrproblematikken.[18] Om lag 50 % lot rovdyrene påvirke bruken av utmark, og opplevde samtidig redusert glede av naturen grunnet dette.[18] 60 % opplevde at rovdyrene hadde ført til dårligere livskvalitet, og 66 % svarte at rovdyr hadde påvirket trivselen.[18] Et stort flertall svarte uansett at dette ikke hadde påvirket den fysiske helsen deres, og 29 % svarte at de var glade over å ha rovdyr i kommunen.[18] Prosjektlederen for HUNT 3 mente dette beviste at libyggene hadde svart nøkternt på undersøkelsen, og at det derfor var grunn til å ta den på alvor.[18]

PolitikkRediger

Viktige politiske saker i kommunen er regionssamarbeidet med Strömsund kommune i Sverige, samarbeid om felles kommunale tjenester i Indre Namdal, samt rovdyrproblematikken.[7] Kommunestyret er ellers preget av enighet omkring de fleste sakene.[6]

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 59,3 +13,0 432 +106 9 +2 3
Senterpartiet 35,4 −4,3 258 −22 5 −1 2
Venstre 5,3 −5,1 39 −35 1 −1
Andre −3,5 −25
Valgdeltakelse/Total 65,6 % 733 15 5
Ordfører: Bente Estil (Ap) Varaordfører: Jørn Ove Totland (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Lierne kommune

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 46,2 −10,0 326 7 −1 2
Senterpartiet 39,7 +16,5 280 6 +2 2
Venstre 10,5 +6,2 74 2 +2 1
Kristelig Folkeparti 3,5 −0,9 25 −1
Andre −11,8 −2
Valgdeltakelse/Total 64,8 % 709 15 5
Ordfører: Bente Estil (Ap) Varaordfører: Steinar Bach (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Lierne kommune

Kommunestyrevalget 2007Rediger

Alf Robert Arvasli (Ap) ble ordfører da Arbeiderpartiet fikk rent flertall i kommunestyret med 8 av 15 representanter. Arvasli etterfulgte Arnodd Lillemark (Sp) som hadde vært ordfører siden 1991 og ikke stilte til gjenvalg.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 52,1 +15,1 386 +117 8 +2 Alf Robert Arvasli, Gun Kveli, Aud Randi Gjertsås,
Ann-Kristin Skaugvold, Terje Homo
Sosialistisk Venstreparti 3,4 −1,4 25 −10 0 −1
Senterpartiet 29,7 −14,1 220 −98 5 −3 Kjell Kvetangen, Aud Mary Barkhald
Kristelig Folkeparti 3,8 +3,8 28 +28 0 0
Venstre 5,1 −1,1 38 −7 1 0 Gunnar Martinsen
Lierne Bygdeliste 5,9 −2,3 44 −16 1 0 Morten Elvseth
Valgdeltakelse/Total 62,6 % 741 15
Ordfører: Alf Robert Arvasli (Ap) Varaordfører: Gun Kveli (Ap)
Merknader: Kommunestyret ble redusert med 2 representanter, fra 17 til 15. Kilde.

NæringslivRediger

Den største arbeidsgiveren i Lierne er Lierne kommune, med sine ca. 220 ansatte.[8] Den største private bedriften er Lierne Bakeri med ca. 70 årsverk, et industribakeri som har spesialisert seg på utvikling av norske nisjeprodukter, især lefser og kaker.[19] Produkter fra bakeriet selges i de fleste dagligvarebutikker i hele Norge. Bakeriet ble kjøpt opp og er nå flyttet ut av Lierne kommune.

Den viktigste næringsveien i Lierne er allikevel jord- og skogbruket, og man finner ca. 100 gårdsbruk med husdyr i kommunen. Saueholdet har imidlertid gått svært kraftig tilbake, med noen få gjenværende sauebruk i Lierne i 2009 (16 i 2007), mot 80 sauebruk i 1980.[20][21] Tilskudd til gjeting og elektriske gjerder har redusert problemet noe for enkelte av de gjenværende sauebøndene, men betydelige dyretap fører fortsatt til lav lønnsomhet.[20]

Tidligere dagpendlet mange libygg til Sverige for å jobbe, men i dag er denne utviklingen snudd, og i 2008 var eksempelvis over en tredjedel av de ansatte ved Lierne Bakeri svensker.[22]

HistorieRediger

Det var i gammel tid uklart om Lierne hørte til Norge eller Sverige. I Grensetraktaten av 1751 ble det bestemt at Lierne skulle høre til Norge, fordi det hørte til den norske kirkelige organisasjonen.

Lierne skal ha blitt befolket så tidlig som år 600-800, disse menneskene skal ha komme fra nordvestlandet, nærmere bestemt Nordmøre-området. Det sies at de første som kom til Lierne bosatte seg først på de store fjellmyrene opp mot fjellbåndet. Senere ble det lite praktisk å bo i det landskapet og folket flyttet da lengre ned langs de store innsjøene. De første bosetningene ble til det som vi idag kjenner til som setrer.

Da svartedauden tok seg til Lierne ble bygdene Nordli og Tunnsjøen helt avfolket, og det tok nærmere to hundre år før de ble befolket igjen (trolig av snåsninger). Den tredje bygda Sørli skal ha klart seg mye bedre og ble lite preget av pesten. Dette kan begrunnes ved at Sørli har beholdt de opprinnelige gårdsnavnene som oppstod da norrønt fortsatt var språket talt i Norge. Derimot Nordli og Tunnsjøen har stedsnavn av mer moderne opprinnelse. Dett kan også merkes på dialektene, dialekten i Sørli har flere trekk og ord fra eldre norsk, og en del kan sammenlignes med islandsk.

KulturRediger

Liernes kommunevåpen ble vedtatt 3. februar 1984, og viser tre hvite liryper (Lagopus lagopus) på blå bakgrunn. Lirypen er svært vanlig i området, og i eldre tider var jakt på disse svært viktig for å overleve vinteren, og man valgte derfor fuglen som symbol for kommunen.[23] Kommunevåpen med samme motiv finnes i Sirdal og Holtålen.

Kommunens tusenårssted er Sørli museum. Det har iløpet av årene siden 2000 blitt et godt utviklet anlegg med blant annet gårdstun, seter og skogshusvær. Her finnes også en utescene med plass til om lag 300 tilskuere. Totalt er det 16 bygninger på området.

DialektRediger

Dialekten som snakkes i Lierne er libygg, som deles opp i hovedsakelig tre varianter: tunnsjømål, nordlimål og sørlimål. Det finnes til og med variasjoner i de mindre grendene seg imellom.

TalespråkRediger

Tradisjonell libygg kan være vanskelig å kategorisere da dialekten skiller seg stort fra øvrige trønderske dialekter, spesielt sørlimålsvarianten. Libygg, særskilt sørlimålet ligner mye på dialekten jämtska som tales på svensksiden, men har fortsatt forskjeller. Vi snakker gjerne om ett overgangsmål fra trøndersk til jämtska, men som fortsatt har mange særegenheter.

Idag tales dialektene ordentlig av kanskje så få som 700-800 mennesker, resten av innbyggerne i kommunen snakker en annen dialekt eller en utvasket variant av libygg. Det er nok inbyggerne i Sørli som holder på dialekten best, dette skyldes mindre inflytting og kanskje sterkere bånd med kulturen.

Dialekten er arkaisk sammenlignet med andre. Dativ (grammatisk kasus som stammer fra norrønt) er enda noe brukt i Sørli, og man finner mange dialektord som har opphavet i norrønt, derimot de fleste dialekter bruker gamle lånord fra tysk, dansk eller engelsk.

Dialektord (utvalg)Rediger

  • lett (fra norrønt Litr), som tilsvarer farge på bokmål (fra tysk Farbe)
  • sams og osams (fra norrønt sammala og ósammala), som betyr enig og uenig (fra tysk einig)
  • ferrell/feller (fra norrønt fifrildi, svensk fjärild) som betyr sommerfugl (fra dansk sommerfugl)
  • konguro (fra norrønt kongalo) som betyr edderkopp (fra dansk edderkopp)

Hvorfor libygg fortsatt har så mange gamle ord kan begrunnes med at Sørli ble aldri avfolket under svartedauden, dette førte da til att språket de snakket på den tiden ble bedre beholdt og mindre påvirket av andre språk.

GrammatikkRediger

Dialekten er noe mer grammatisk avansert enn øvrige norske dialekter, spesielt bydialektene. Substantiv bøyes i seks former i fire regelrette mønster: Hankjønn, intetkjønn, hunkjønn svake og hunkjønn sterke, fortsatt finnes det mange uregelrette substantiv òg (ofte ord som slutter på en åpen vokal). Det finnes 10 verbklasser, 4 svake og 6 sterke samme som det er på islandsk.

Noen eksempel på bøying av substantivRediger

IntetkjønnRediger
  • Bokmålsbøying: hus–huset–hus–husene; libygg-bøying: hus–huset–husi–hus–husa–husom (husi og husom er dativform)
HankjønnRediger
  • Bokmålsbøying: rygg–ryggen–rygger–ryggene; libygg-bøying: rygg–ryggen–ryggja–rygga–ryggann–ryggom (ryggja og ryggom er dativform)
Sterkt hunkjønnRediger
  • Bokmålsbøying: bro–broen–broer–broene; libygg-bøying: bru–brua–bru'n–brui–bruinn–bruom (bru'n og bruom er dativform) (sterk hunkjønn)
Svakt hunkjønnRediger
  • Bokmålsbøying: gryte–gryta–gryter–grytene; libygg-bøying: grỳt–gryta–grytn–gryta–grytann–grytom (grytn og grytom er dativform)

Her ser man at libygg-dialekten har mer avanserte mønstre og større forskjell mellom de grammatiske kjønnene sammenlignet med bokmål.

Dobbel betoning av vokalerRediger

Sørlibygg har noe som kalles en "tospenstig aksent" eller "dobbel betoning" av vokaler i svake hunnkjønnsord og mange verb. Dette finner man ikke i andre norske dialekter. Det vil si att stamvokalen uttales to ganger, som i ordet "feer" der e uttales en gang i ordet og en gang til i flertallsformen, men i sørlibygg finnes den i stammen av ordet. Den kan ha stor betydningsforskjell i ord som er like, dette kan sammenlignes med mandarin kinesisk.

Eksempel 1Rediger
  • libygg: øy = bokmål: øy
  • libygg ø'y = bokmål: å nesten spy
Eksempel 2Rediger
  • libygg: fjell = bokmål: fjell
  • libygg: fjèll = bokmål: jentekjæreste
Eksempel 3Rediger
  • libygg: laup = bokmål: ingrediens for ost
  • libygg: làup = bokmål: å farte runt
Eksempel 4Rediger
  • libygg: rør = bokmål: rør
  • libygg: rø'r = bokmål: røye

På sørlimålet bruker man hele fem ord for "her" og "der", de har forskjellig betydning og kan endre budskapet i en setning.

Hén, dén og dér er pekende pronomen, de bruker vi når vi beskriver posisjonen til et objekt på et annet. Man bruker i hovedsak hén og dén, men når man snakker om noe du ikke kan se der og da, bruker man dér. Hjenen og djenen er stadsadverb, de brukes når man snakker om geografiske plasseringer, som hjenen i Norge og djenen i London. Så "Hén é e mykkjy mat" og "Hjenen é e mykkjy mat" betyr to forskjellige ting.

I Nordli og Sørli sier man "I" eller "Ij/Ig" som førsteperson entall, i tunnsjøen "Jæ".

Eksempelsettninger sammenlignet med bokmålRediger

  • Ke du bor hænn? = Hvor bor du?
  • Kenn va'e som bodd djenen? = Hvem bodde der?
  • Ska me åttå/eta spikkjikjøtt atått grauta? = Skal vi spise spekemat til grøten?
  • Enn val håll'se fastann æst'n ska vårrå vælunn te aga = Man må holde seg edru hvis man forventer respekt
  • Vrænsken rauk at førri hann vart tri åor = Hingsten krepperte før han ble tre år gammel

FlyktningerennetRediger

Flyktningerennet er et langrennsløp som årlig går fra Lierne til Gäddede i Sverige. Det er et renn som følger løypen til flyktningene som flyktet fra Norge til Sverige under andre verdenskrig. Det første løpet ble arrangert i 1950, og fra 1964 har man også et løp for kvinnelige deltagere. En oppfølger til flyktningerennet er flyktningerittet som hadde oppstart sommeren 2009. Spjettløpet er et annet sportsarrangement i kommunen, og er et motbakkeløp arrangert årlig av Namdal Løpeklubb siden 2005. Spjettløpet går fra Storeng ved Sandvika til målgang på Spjettfjellet.

EtymologiRediger

Opphavet for stavelsen kve, som går igjen i flere steds- og etternavn i Lierne, er det samme som for «kvener» (som har hatt ulik betydning fra middelalderen og frem til i dag), og sikter til samer. Det norrøne navnet på området var Finnalíð, hvor også «finner» sikter til samer. Samer utgjorde lenge flertallet av innbyggerne i Lierne. Det nåværende navnet på området kommer av den eldre flertallsformen av «li» (fra norrønt líð), altså en skrånende fjell- eller åsside.[9] I Trøndelag omtales derfor også kommunen ofte som «Li».

Kjente personer fra LierneRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Personnemningar til stadnamn i Noreg». Språkrådet. Arkivert fra originalen 13. september 2010. 
  2. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. 
  3. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  5. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  6. ^ a b «Valg 2003: Lierne». NRK Trøndelag. 6. mai 2003. 
  7. ^ a b «Valg 2007: Lierne». NRK Trøndelag. 3. juni 2007. 
  8. ^ a b c d e «Fakta om Lierne». Lierne kommune. Arkivert fra originalen 18. mai 2010. 
  9. ^ a b c (no) Lierne i Store norske leksikon
  10. ^ «Norges rareste stedsnavn». Dagens Næringsliv. 26. mars 2004. 
  11. ^ Nord-Trøndelag og Fosen – Geologi og landskap, s. 106
  12. ^ Nord-Trøndelag og Fosen – Geologi og landskap, s. 19
  13. ^ Nord-Trøndelag og Fosen – Geologi og landskap, s. 19
  14. ^ Nord-Trøndelag og Fosen – Geologi og landskap, s. 15
  15. ^ a b «Nedbørnormaler for Lierne i perioden 1961–1990». Meteorologisk institutt. [død lenke]
  16. ^ «Temperaturnormaler for Lierne i perioden 1961–1990». Meteorologisk institutt. [død lenke]
  17. ^ Nord-Trøndelag og Fosen – Geologi og landskap
  18. ^ a b c d e f «Frykt for rovdyr påvirker psyken». Adresseavisen. 7. januar 2008. 
  19. ^ «Velkommen til Lierne Bakeri». Lierne Bakeri. 
  20. ^ a b ««Bygdedyret» verre enn slagbjørn». Adresseavisen. 29. september 2007. 
  21. ^ «Innrømmet feilslått politikk». Adresseavisen. 17. februar 2009. 
  22. ^ «Grensetrakter uten riksgrense». Adresseavisen. 26. september 2008. 
  23. ^ «Norwegian Civic Heraldry: Lierne». Heraldry of the World. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Udir» definert i <references> brukes ikke i teksten.

LitteraturRediger

  • Bygdebok for Lierne kommune, 5 bind. Lierne kommune, 1989–2002.
  • Nord-Trøndelag og Fosen – Geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse, 1997. ISBN 82-7385-170-2.
  • Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms. NOU 2007: 14. Justis- og politidepartementet, 2007. (Les)

Eksterne lenkerRediger