Åpne hovedmenyen

Agnordal (av norrønt agnǫr, mothake)[1] er en sidedal der elven renner mot retningen til elven i hoveddalføret. Agnordaler har oppstått ved at elver på hver sin side av et vannskille har (svært) ulik helning. Elvene på den bratteste siden graver seg raskere ned i terrenget slik at vannskillet flyttes gradvis mot den slakkere siden.[2]

Vermedalen med elven Verma er en tydelig agnordal til hoveddalføret Romsdalen med Rauma. Elven Verma og Vermedalen har hovedsakelig en østlig retning før de faller gjennom Vermefossen til Rauma går mot vest. Vermedalen er en hengende dal over Romsdalen og elven Verma styrter ned en bratt skråning og faller ned i Rauma der Rauma går i en dyp kløft. Trolig drenerte elven Verma tidligere østover til Lågen og vannskillet har her flyttet seg østover.[2]

Forskyvningen av vannskillet fra atlanterhavssiden østover er et utbredt trekk på hele Den skandinaviske halvøy. Fenomenet er tydelig i indre Troms. Også store deler av Finnmark med Finnmarksvidda heller i hovedsak mot sør, mens elvene Alta og Tana renner mot nord.[3] Isbreer kan også ha medvirket til erosjonen som har flyttet vannskillet.[4]

Agnordal (fra venstre) Storlidalen møter hovuddalføret Oppdal (fra venstre mot midten).

I Norge er det flere vassdrag der sideelvene kommer på skrå inn mot retningen til hovedelven. Daler som danner slike mothakemønstre, kalles agnordaler.[5] Der det er agnormønster, renner gjerne hovedelven i en relativt trang og dyp dal gjennom et høytliggende landområde der agnordalen har sitt opphav. I fortsettelsen av den øvre delen av hoveddalen, går det en videre dal med en elv som renner i motgående retning til hovedelven.

Dindalen med Dindøla er en agnordal til hoveddalføret for elven Driva. Vermedalen med elven Verma er en agnordal til hoveddalføret Romsdalen med Rauma. Grødalen er en sidedal til Sunndalen og renner østover før den ved Gjøra møter hovedelven Driva som renner vestover til Sunndalsøra.[6][7][8]Drivdalen som kommer ut i dalføret Oppdal er også en agnordal. Denne dalen var en gang en del av et dalsystem som gikk mot nordøst gjennom Gauldalen til Trondheimsfjorden. Tilstrømming av elver fra begge sider i dalføret gjennom Oppdal viser alle det samme agnormønsteret. Dette kan forklares med at vannskillet tidligere lå lenger mot vest og at agnordalene var del av en tidligere dalforming som drenerte østover. Agnordalene til Oppdal var tidligere del av et vassdrag som gikk i motsatt vei. Trolig har de korte, bratte elvene som renner mot vest, stjålet sideelver fra de lange, slake elvene som går i østlig retning.[9] Ved Jotunheimen har vannskillet mellom Sogn og Østlandet flyttet seg markert østover mellom Drammensvassdragets og Glommavassdragets nedbørsfelt.[3]

Ved tettstedet Verma i Romsdalen har elven Rauma gravd seg ned i grunnen og skjøvet vannskillet østover. Utsikt nedover Romsdalen.

Agnordaler finnes ikke bare ved Norges hovedvannskille mellom øst og vest. Ved vannskillet mellom Aura og Litldalen (som ender på ved Sunndalsfjorden like ved Sunndalens munning) har Litldalselva og Rødbergsåa gravd seg så dypt i terrenget av Rødbergsåa/Skarvedalselva som tidligere drenerte til Eikesdalsvatnet nå drenerer til Sunndalsfjorden.[3] Jordalen og Øvsthusdalen er agnordaler til Nærøydalen og drenerer til Sognefjorden, mens de før siste istid drenerte mot Voss.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Agnordaler». Store norske leksikon. 
  2. ^ a b Holtedahl, Olaf (1953). Norges geologi. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ a b c Reusch, Hans (1905). «En eiendommelighed ved Skandinaviens hovedvandskille (A pecularity of the Scandinavian divide)» (PDF). Norsk geologisk tidsskrift. vol. 1, no. 1: 1-15. 
  4. ^ a b Aarseth, Inge mfl (2014). «WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD». Geological Studies. Norsk Geologisk Forening/Norges Geologiske Undersøkelse (nr 3). 
  5. ^ Carlson, Are Birger (1991). «Istidsspor i området Åmotsdalen - Dindalen» (PDF). Årbok 1991. Trondhjems Turistforening: 61. 
  6. ^ http://www.tk.no/speilet/sagtroa-bygdetun-blir-info-senter-for-nasjonalparken/s/1-113-405727
  7. ^ https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=5662d6b3-0dd9-44fb-a508-41ce0dc7b189&groupId=10476
  8. ^ http://bora.uib.no/handle/1956/6077
  9. ^ Holtedahl, Olaf (1953). «Hovedvannskillets flytning». Norges geologi. 2. Oslo: Aschehoug. s. 968–978.