Stabells gate (Hønefoss)

bygate i Hønefoss, Ringerike kommune

Stabells gate (1–17, 2–14)[1] går fra Søndre torv i Hønefoss og opp en bakke, til et område som i tidligere tider var kjent som Ullitzhaugen, der den ender ved Stabells gate 14 og går over i Soknedalsveien, som fører opp forbi Hønefoss stasjon. Gaten er blant de eldste bygatene og består av typiske forretningsgårder langs begge sider, der den opprinnelige trehusbebyggelsen for en stor del har blitt byttet ut med murbygninger. Fra 1904 innførte myndighetene obligatorisk murtvang i alle norske byer.

Stabells gate
Stabells gate sett fra Søndre torv
Basisdata
NavnStabells gate
LandNorge
StrøkSørsida
BydelHønefoss sentrum
KommuneRingerike
Kommunenr3007
Navnebakgrunnoppkalt etter holtsförster (skogoppsynsmann) Lars Bastian Stabell (1726–1793) som bodde i Hygengården
TilstøtendeSoknedalsveien i nord og
Søndre torv i sør

Kart
Stabells gate
60°10′01″N 10°15′15″Ø

Før Søndre torv og nedre del av Stabells gate ble omgjort til gågate var det stor trafikk der, men biltrafikken mot Soknedalen ble for en stor del deretter dirigert via Kongens gate og Arnemannsveien. Flattums gate løper imidlertid i vinkel mellom nedre del av Stabells gate og St. Olavs gate/Norderhovsgata og gjør det meste av gaten fortsatt farbar for motorisert ferdsel.

Området Stabells gate - Søndre torg er en sentral del av Hønefoss sentrum med høy verneverdi. Historien strekker seg tilbake til byens første år. Gateløpet viser tydelig at det har kommet til før den regulerte byen ble anlagt, mens bebyggelsen i hovedsak er nyere. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser variasjon innenfor stilperioden. De nybarokke jugend gavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss.

Riksantikvaren

Gatehistorien rediger

 
General og eidsvollmann Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836)

Stabells gate er den opprinnelige hovedgaten på sørsiden av byen, men akkurat når den fikk navnet sitt vites ikke. Her voks det imidlertid fram vertshus og handelshus fra midt på 1700-tallet og framover, selv om det først var etter at Hønefoss kirke sto ferdig i 1862 og Randsfjordbanen med Hønefoss stasjon åpnet den 13. oktober 1868 at utviklingen på sørsiden av Hønefoss virkelig skjøt fart.

Stabells gate er oppkalt etter general og eidsvollmann Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836),[2][3] sønn av holtsförster (skogoppsynsmann) for Ringerike og Hallingdal Lars Bastian Stabell (1726–1793) og kona Lucie Marie født Bruenech (1732–1792). Lars Bastian Stabell kom egentlig fra Kongsberg, hvor han også var født og voks opp.[2] Hun var fra Nedre Stjørdal i Trøndelag.[2] Familien flyttet til Hygengården i Stabells gate 4 fra Hole omkring 1771. Sønnen Frederik Wilhelm var da omkring var 8 år gammel. Bare seks år senere, den 16. juli 1777 mens han fortsatt bare var 14 år gammel,[2] blir Frederik Wilhelm ansatt som musketer ved Søndenfjeldske infanteriregimentFrederikshald.[2] Den opprinnelige Hygengården sto til omkring 1930, da den ble flyttet litt lenger oppover i gaten. Det ble oppført et nytt bygg i murverk på deler av tomta der Hygengården opprinnelig sto.

Grand Hotell er lokalisert i Stabells gate 8. På motsatt side av gaten lå Amundrudgården (Stabells gate 7), også kalt «Kommunegården», som ble revet da nye Stabells gate 7–9 ble bygget. Gården ble bygget av gjestgiver Elling Amundrud omkring 1860 og skal ha vært den første murverksgården i Hønefoss sentrum.[4] Den fikk tilnavnet «Kommunegården», siden Hønefoss kommune hadde tilhold der i noen år.[4] Gården inneholdt i sin tid (fra 1893) også et vinutsalg, Hønefoss samlag (stiftet 1. januar 1884),[5] som kan hevdes å være en forløper til Vinmonopolet. Her holdt, ifølge kjøpmann og lokalhistoriker Arild Gunnerød (1929–2007), «byens mest lukrative forretning til huse». Og «butikkens firmamerke er en gyllen ring med en «V» i midten».

I nordenden av Stabells gate (tilsvarende dagens nummer 15 og 17) lå Alme & Brodahl, en sportsbutikk og (i en periode) produsent av langrennsski (senere også sportstøy) som ble etablert av Ivar Alme (1904–1982) og Sverre Brodahl (1909–1998) på midten av 1930-tallet. Begge var tidligere habile skiløpere, og spesielt Brodahl var merittert. Brodahl jobbet også en tid på Splitkeinfabrikken i Hønefoss, forut for etableringen av Alme & Brodahl. Den norske skiløperen Hallgeir Brenden vant olympisk gullmedalje med ski (av typen splitkein) fra Alme & Brodahl, både under de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952 og i Cortina d'Ampezzo i 1956. Bygningsmassen (trebygning) brant ned til grunnen i 2001 og har siden blitt erstattet av et større nybygg.

Bildegalleri rediger

Ulike nummer rediger

Stabells gate 1 «Engelstadgården» ligger et lite stykke opp i gaten, ved krysset Stabells gate – Flattums gate, siden Søndre torv 4 og 4b «Wexhalgården» har en ganske lang fasade mot nedre del av Stabells gate. Stabells gate 1b har imidlertid sin tilkomst via «Møllegården» i Fossveien 3. Stabells gate 7 var synonym med den gamle «kommunegården» på toppen av bakken, som ble revet for å gjøre plass til nye Stabells gate 9, som også omfatter den tidligere parkeringsplassen som lå på toppen av bakken, vis-à-vis nummer 7.

Like nummer rediger

Stabells gate 4 består som to bygninger, men har ikke delt (a/b) adresse. Det sørlige bygget er i mur over fire etasjer og ble oppført cirka 1930. Den nordlige bygget er i tømmer over to etasjer og ble opprinnelig oppført i cirka 1770. Tømmerbygget kalles «Hygengården» og lå opprinnelig litt nærmere Stabells gate 2, men ble flyttet litt lenger opp i gaten for å gjøre plass til nybygget i mur.

Referanser rediger

  1. ^ Postens adressesøk
  2. ^ a b c d e Castberg, A.St. (1955). Slekten Stabel - Stabell: ca. 1200 til 1950. Oslo, 1955: Det Mallingske boktr. s. 183–185. 
  3. ^ Arkivverket (2021) Stabell, Fredrik Wilhelm Bruenech (Eidsvollsmann). Eidsvollsmennenes etterkommere. Arkivverket.no. Besøkt 2021-10-01
  4. ^ a b Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 177–178. 
  5. ^ Paule, Torbjørn (2012) Alkoholpolitikk i gamle dager Arkivert 21. januar 2021 hos Wayback Machine.. Heftet Ringerike, s. 13–19.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger