Stabells gate (Hønefoss)

bygate i Hønefoss, Ringerike kommune

Stabells gate (1–17, 2–14)[1] går fra Søndre torv i Hønefoss og opp en bakke, til et område som i tidligere tider var kjent som Ullitzhaugen, der den ender ved Stabells gate 14 og går over i Soknedalsveien, som fører opp forbi Hønefoss stasjon. Gaten er blant de eldste bygatene og består av typiske forretningsgårder langs begge sider, der den opprinnelige trehusbebyggelsen for en stor del har blitt byttet ut med murbygninger. Fra 1904 innførte myndighetene obligatorisk murtvang i alle norske byer.

Stabells gate
Stabellsgate 00.jpg
Stabells gate sett fra Søndre torv
Basisdata


Stabells gate
60°10′01″N 10°15′15″Ø

Før Søndre torv og nedre del av Stabells gate ble omgjort til gågate var det stor trafikk der, men biltrafikken mot Soknedalen ble for en stor del deretter dirigert via Kongens gate og Arnemannsveien. Flattums gate løper imidlertid i vinkel mellom nedre del av Stabells gate og St. Olavs gate/Norderhovsgata og gjør det meste av gaten fortsatt farbar for motorisert ferdsel.

SitatOmrådet Stabells gate - Søndre torg er en sentral del av Hønefoss sentrum med høy verneverdi. Historien strekker seg tilbake til byens første år. Gateløpet viser tydelig at det har kommet til før den regulerte byen ble anlagt, mens bebyggelsen i hovedsak er nyere. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser variasjon innenfor stilperioden. De nybarokke jugend gavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss.Sitat
– Riksantikvaren

Stabells gate var den opprinnelige hovedgaten på sørsiden av byen. Her voks det fram vertshus og handelshus fra midt på 1700-tallet og framover. Gaten er oppkalt etter holtsförster (skogoppsynsmann) Lars Bastian Stabell (1726–1793), som sammen med kona Lucie Marie Bruenech og familien flyttet inn i Hygengården (Stabells gate 4) i cirka 1770 og bodde der til fram på 1800-tallet. Stabell og familien flyttet hit fra Hole da sønnen Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836) var 8 år gammel. Han ble senere én av de berømte Eidsvollsmennene.[2] Den opprinnelige Hygengården sto til omkring 1930, da det ble oppført ny bygningsmasse på deler av tomta. Den gamle delen ble da flyttet litt oppover i gaten.

Grand Hotell er lokalisert i Stabells gate 8. På andre siden av gaten lå den såkalte «Kommunegården», som ble revet da nye Stabells gate 9 ble bygget. Kommunegården inneholdt i sin tid et vinutsalg, Hønefoss samlag (stiftet 1. januar 1884),[3] som kan hevdes å være en forløper til Vinmonopolet. Her holdt, ifølge kjøpmann og lokalhistoriker Arild Gunnerød (1929–2007), «byens best lukrative forretning til huse». Og «butikkens firmamerke er en gyllen ring med en «V» i midten».

I nordenden av Stabells gate (tilsvarende dagens nummer 15 og 17) lå Alme & Brodahl, en sportsbutikk og (i en periode) produsent av langrennsski (senere også sportstøy) som ble etablert av Ivar Alme (1904–1982) og Sverre Brodahl (1909–1998) på midten av 1930-tallet. Begge var tidligere habile skiløpere, og spesielt Brodahl var merittert. Brodahl jobbet også en tid på Splitkeinfabrikken i Hønefoss, forut for etableringen av Alme & Brodahl. Den norske skiløperen Hallgeir Brenden vant olympisk gullmedalje med ski (av typen splitkein) fra Alme & Brodahl, både under de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952 og i Cortina d'Ampezzo i 1956. Bygningsmassen (trebygning) brant ned til grunnen i 2001 og har siden blitt erstattet av et større nybygg.

BildegalleriRediger

Ulike nummerRediger

Stabells gate 1 «Engelstadgården» ligger et lite stykke opp i gaten, ved krysset Stabells gate – Flattums gate, siden Søndre torv 4 og 4b «Wexhalgården» har en ganske lang fasade mot nedre del av Stabells gate. Stabells gate 1b har imidlertid sin tilkomst via «Møllegården» i Fossveien 3. Stabells gate 7 var synonym med den gamle «kommunegården» på toppen av bakken, som ble revet for å gjøre plass til nye Stabells gate 9, som også omfatter den tidligere parkeringsplassen som lå på toppen av bakken, vis-à-vis nummer 7.

Like nummerRediger

Stabells gate 4 består som to bygninger, men har ikke delt (a/b) adresse. Det sørlige bygget er i mur over fire etasjer og ble oppført cirka 1930. Den nordlige bygget er i tømmer over to etasjer og ble opprinnelig oppført i cirka 1770. Tømmerbygget kalles «Hygengården» og lå opprinnelig litt nærmere Stabells gate 2, men ble flyttet litt lenger opp i gaten for å gjøre plass til nybygget i mur.

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Postens adressesøk
  2. ^ Arkivverket (2021) Stabell, Fredrik Wilhelm Bruenech (Eidsvollsmann). Eidsvollsmennenes etterkommere. Arkivverket.no. Besøkt 2021-10-01
  3. ^ Paule, Torbjørn (2012) Alkoholpolitikk i gamle dager Arkivert 21. januar 2021 hos Wayback Machine.. Heftet Ringerike, s. 13–19.

Eksterne lenkerRediger