Lydvaloftet
Lydvaloftet er et loft (en lager- og soveromsbygning i to etasjer) på gården Lydvo i Gullfjordungen på Voss. Det ligger et kort stykke vest for Finnesloftet.
Lydvaloftet er bygget før Svartedøden i 1349, kanskje også før 1300, og har laftverk i begge etasjer. Første etasje er trolig eldre enn andre. Mens Finnesloftet har en stor gildesal i andre etasje, er Lydvaloftet mer tradisjonelt utformet og ligner på Fjellskålnesloftet på Osterøy. Første etasje er en bu til matlagring mens andre etasje er et sengerom (gjesterom) med plass til oppbevaring av klær og sengetøy. Noen av laftestokkene har trolig vært brukt i et eldre tømmerhus.[2] Ombygging til 2 ½ etasje skjedde trolig på 1300-tallet.[3] Påbygging av ½ etasje var ifølge Arne Berg en måte å få flere soveplasser og det ekstra rommet kan også ha vært brukt til lager.[4] Vinduene er vendt mot sør.[5]
Loftet ble kledd inn på 1600-tallet og har stått slik siden. Peter Andres Blix undersøkte og målte opp loftet på 1800-tallet. Blix laget en akvarell i 1888 og det er trolig den eldste fargegjengivelsen.[3]
Portal og dekorasjoner rediger
Døren med den malte dekoren er på den innbygde nordveggen i andre etasje. Det er malt både på flatene og på treskurden.[5] Malingen fremstiller blomsterranker, en mann og en kvinne med en krans mellom seg. Personens positur og antrekk er delvis synlige.[1] Arne Berg tegnet av dekoren i 1953.[3] Bygget har ingen oppvarming og klima i bygget følger dermed årstidsvariasjonene utendørs. Dekoren er godt bevart på grunn av innbyggingen og liten trafikk av besøkende.[5] Ved undersøkelse i 1995 var malingen tildels i oppløsning og uten bindemidler slik at fargestoffene fester dårlig til underlaget. Malingen på portalen er påvirket av at folk har støttet seg der ved passering av dørstokken. Generell aldring og nedbrytingen samt flyttingen av bygget har medvirket til at dekoren har tapt seg.[6] Den malte dekorasjonen er den eneste kjente i profane bygg fra middelalderen og er datert til 1400-tallet basert på draktstudier.[3]
Loftet er dekorert med treskjæring og har vært malt utenom det vanlige. Døren i andre etasje har en portal på samme måte som Finnesloftet; over døren er en rundbye og portalen har utskjæringer som har vært malt. Lafting og treskurd er svært fint og presist utført. Malerarbeidet er trolig utført før svartedauden. [2]
Eierskap og plassering rediger
Det opprinnelige navnet på loftet var Oppigardsloftet (før utskiftingen), og det stod i tunet på gården Lydvo der det var tre bruk.[7] Lydvaloftet ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1909,[3] og flyttet dit det nå står etter utskiftingen og oppløsningen av gårdstunet på Lydvo. Loftet står noen hundre meter fra Finnesloftet.[2]
Gården Lydvo har hatt tre bruk og Lydvaloftet hørte til bruk nummer 1, Oppigard. Orm Ivarsson bodde på Lydvo på 1400-tallet. Lydvo ligger i Gullfjordungen som var et av åtte delområder, åttunger, rundt Vossevangen (opprinnelig en av fire derav navnet). Gullfjordungen var området på nordsiden av Vangen og Vangsvatnet.[8]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gundhus 1995, s. 7.
- ^ a b c Strand, Odd (1980). Gamle hus på Vestlandet. Bergens tidende. s. 53.
- ^ a b c d e Gundhus 1995, s. 5.
- ^ Berg 1989, s. 190.
- ^ a b c Gundhus 1995, s. 6.
- ^ Gundhus 1995, s. 9.
- ^ Berg 1955, s. 3.
- ^ Kulturhistorisk vegbok. Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. s. 36. ISBN 8273260267.
Litteratur rediger
- Berg, Arne (1955). Lydvaloftet på Voss i skiftande utforming. Utgitt av Fortidsminneforeningen, i kommisjon hos Grøndahl.
- Gundhus, Grete (1995). Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland. Norsk institutt for kulturminneforskning. ISBN 8242606528.
- Arne Berg (1989). Norske tømmerhus frå mellomalderen. B. 1 : Allment oversyn. Landbruksforlaget. ISBN 8252913008.
Eksterne lenker rediger
- Fortidsminneforeningen om Lydvaloftet.
- Norsk institutt for naturforskning (NINA) om måleteknikk i Lydvaloftet.[død lenke]
- (no) «Lydvaloftet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.