Granvinsfjorden er en arm av Hardangerfjorden i Voss (tidligere i Granvin kommune) og Ullensvang kommuner i Vestland. Fjorden er rundt ti kilometer lang, og bredden er for det meste under en kilometer. Fjorden har innløp fra Indre Samlafjorden mellom Furenes ved Tjoflot i østsida og Håstabbenes i vest, og går derfra i nordøstlig retning inn til tettstedet Granvin i fjordbunnen. Fjorden har bratte sider og er omgitt av opp til 1 200 meter høye fjell.[2] Fjorden danner et basseng på omkring 200 meters og bunnen faller ved munningen bratt ned til hovedfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en undersjøisk hengende dal.[3]

Granvinsfjorden på slutten av 1800-tallet
«Gravensfjord» av Thomas Fearnley (olje på papir over lerret, 1839).[1]

Riksvei 7 går langs hele vestsida av fjorden, hvor bygda Kvanndal ligger, rundt to kilometer inn i fjorden. Herfra er det fergeforbindelse over Hardangerfjorden til Utne og Kinsarvik. Tre kilometer lenger inne ligger bygda Folkedal. På østsida, tvers over fjorden fra Folkedal, ligger bygda Hamre. Mellom disse bygdene og fjordbunnen er det ingen større bosetninger.

Hardangerbana (også kalt Voss–Eidebanen og Granvinbanen) hadde endestasjon ved Granvinsfjorden. Granvin var et av knutepunktene for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og ga forbindelse mellom Bergen og de indre bygdene i Hardanger. Granvin havn fungerte som overgang for godstransport mellom båt og jernbanenettet.[4][5]

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.sothebys.com/de/auctions/ecatalogue/2011/european-paintings/lot.35.html[død lenke]
  2. ^ Granvinsfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  3. ^ Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography, 49(2/4): 188-203.
  4. ^ Hordaland fylkeskommune (1981). Hardangerbana. Bergen. 
  5. ^ Østvedt, Einar (1954). De norske jernbaners historie. Oslo: Cappelen.