Kunstakademie Düsseldorf
Kunstakademie Düsseldorf er et tradisjonsrikt kunstakademi i Düsseldorf, hovedstaden i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Det ble grunnlagt i 1762 som "Kurfyrstelig-Pfalzisk akademi for maler-, billedhugger- og bygningskunst". Etter at det berømte billedgalleriet fra kurfyrstehuset Pfalz-Neuburg hadde blitt sendt til München under Napoleonskrigene i 1805–1806, besluttet den prøyssiske regjeringen i 1819 å gjenåpne akademiet som det Königlich-Preußische Kunstakademie. Ut fra dette akademiet og dets forgjengere - det eldste ble grunnlagt i 1762 rundt Lambert Krahes' tegneskole - har det gått mange kunstnerpersonligheter og det har utøvet betydelig kunsthistorisk innflytelse.
Kunstakademie Düsseldorf | |||
---|---|---|---|
Grunnlagt | 1773 | ||
Direktør | Karl-Heinz Petzinka | ||
Beliggenhet | Düsseldorf | ||
Studenter | 608 (2012)[1] | ||
Ansatte | 148 (2021)[2] | ||
Medlemskap | Deutsches Forschungsnetz[3] Hochschulrektorenkonferenz[4] | ||
Nettsted | http://www.kunstakademie-duesseldorf.de/ (tysk) | ||
1 = Kunstakademie Düsseldorf, bibliotek Kunstakademie Düsseldorf 51°13′50″N 6°46′25″Ø | |||
Den første direktøren var Peter von Cornelius, og undervisningen startet i 1822. Cornelius vektla først og fremst tegnekunsten og monumentalmaleriet. Etter en tid med uvisshet kom Friedrich Wilhelm von Schadow i 1826 fra Berlin og tok over som ny direktør. Det var under hans ledelse, fra 1826 til 1859, at akademiet utviklet seg til å bli et av de mest anerkjente kunstakademier i Europa, og som ga navn til den berømte Düsseldorfskolen innen malerkunsten. Schadow innførte et utdannelsessystem som var grunnlagt på ideen om mesterklasse. Etter en grunn- eller elementærklasse, der det ble undervist i kopiering av tegninger og senere tegning av avstøpninger av menneskelige kroppsdeler, fulgte en forberedelsesklasse. I denne arbeidet studentene etter hele gipsavstøpninger og etter naturen. Utførelse av egne arbeider og deltagelse i mesternes arbeid fulgte i den øverste klassen, mesterklassen, som var forbeholdt særlig talentfulle studenter.
En annen viktig periode til dette akademiets historie, er tiden fra slutten av 1950-årene til slutten av 1970-årene, med hovedpersoner som for eksempel Joseph Beuys, Heinz Mack, Otto Piene, Gerhard Richter og Günther Uecker; ideer og bevegelser som tysk Pop, ZERO og Fluxus; og med et utvidet kunstbegrep og begrepet sosial skulptur. Det inneholdt spektakulære happenings og diskurser, og utøvet med dette innflytelse på kunstfeltet, såvel som på den vesttyske studentbevegelsen i 1960-årene og studentbevegelsen i 1968 spesielt.[5]
Siden 1990-årene har også Düsseldorfer Photoschule nytt stor anseelse, med fotokunst av Bernd og Hilla Becher og deres studenter, som for eksempel Andreas Gursky, Candida Höfer, Axel Hütte, Thomas Ruff, Jörg Sasse og Thomas Struth.
På kunstmarkedet har verker av professorer og tidligere studenter ved akademiet oppnådd rekordpriser. Andreas Gurskys fotografi Rhein II (1999) ble solgt for $4,338,500 i 2011 på Christie's i New York, og var med verdens dyreste solgte fotografi.[6][7] Kollegaen Thomas Struth har også oppnådd høye priser for sine bilder. For eksempel ble hans Pantheon, Rome (1990–1992) solgt for 1,810,000 dollar på Sotheby's i New York i 2016.[8]
Bilder av malerkollega Gerhard Richter har oppnådd enda høyere priser. Verket Abstraktes Bild (599) fra 1986 ble for ekspempel i 2015 solgt for £30,389,000 på Sotheby's i London, og ble med det det nest dyreste kunstverket omsatt av en nålevende kunstner, kun slått av Jeff Koons Balloon Dog (Orange). Mange andre av hans bilder har også blitt solgt for flere titalls millioner kroner.[9]
Kjente navn (utvalg)
redigerEn rekke kunstnere fra Skandinavia, Russland og USA har studert ved kunstakademiet i Düsseldorf.
Norske (kronologisk)
rediger- Joachim Frich (1810–1858). Et besøk i 1846 fikk stor betydning for ham.[10]
- Bernt Lund (1812–1885)
- Johan Fredrik Eckersberg (1822–1870). Elev av Johann Wilhelm Schirmer. Han fikk også veiledning av Hans Gude.
- Adolph Tidemand (1814–1876). Elev, 1837–1841, og i 1869 honorær professor ved akademiet.
- Hans Gude (1825–1903). Elev fra 1842, og fra 1854 til 1861 professor i klassen for landskapsmaleri.
- August Cappelen (1827–1852). Elev av Gude fra 1846 til 1850, men med et avbrudd vinterhalvåret 1848–1849.
- Morten Müller (1828–1911)
- Lars Hertervig (1830–1902)
- Erik Bodom (1829–1879)
- Peter Nicolai Arbo (1831–1892)
- Sophus Jacobsen (1833–1912)
- Olaf Isaachsen (1835–1893)
- Johan Martin Nielssen (1835–1912)
- Amaldus Nielsen (1838–1932)
- Georg Anton Rasmussen (1842–1914)
- Ludvig Skramstad (1855–1912)
Andre nasjoner, hovedsakelig tyske (alfabetisk)
rediger- Andreas Achenbach, 1827–1834 student
- Oswald Achenbach, 1835–1841 student, 1863–1872 professor
- Bernd Becher, 1959–1961 student, 1976–1996 professor for fotografi
- Hilla Becher, født Wobeser, 1958–1961 student
- Peter Behrens, 1889–1892 student
- Joseph Beuys, 1946–1953 student, 1961–1972 professor
- Paul Bindel, 1930–1962 professor (krigsbetinget avbrudd)
- Heinrich Campendonk, 1926–1933 professor for glassmaleri, veggmaleri, mosaikk og gobelinveveri
- Wilhelm Camphausen, 1834–1850 student og mesterelev av F. W. v. Schadow, siden 1859 professor
- Peter Doig, siden 2005 professor for maleri
- Tony Cragg, 1979–1988 læreroppdrag, 1988–2001 professor
- Otto Dix, 1922–1925 student
- Anselm Feuerbach, 1845–1848 student under Karl Ferdinand Sohn, Johann Wilhelm Schirmer, Friedrich Wilhelm von Schadow
- Günter Grass, 1948–1952 student
- Andreas Gursky, 1981–1987 student, mesterelev av Bernd Becher og fra 2010 professor for fri kunst
- Durs Grünbein, fra 2005 professor for poetikk
- Werner Heuser, 1926–1938 professor
- Candida Höfer, 1973–1982 student
- Hans Hollein, 1967–1976 professor
- Jörg Immendorff, 1963–1968 student, 1996–2007 professor
- Anselm Kiefer, student
- Paul Klee, 1931–1933 professor
- Wilhelm Lehmbruck, 1902–1906 student
- Carl Friedrich Lessing, 1826 student
- Emanuel Leutze 1840–1842 student
- August Macke, 1904–1909 student
- Inge Mahn, student, mesterelev av Joseph Beuys
- Ewald Mataré, 1932–1933 professor for skulptur
- Oskar Moll, 1932–1933 professor
- Heinrich Nauen, 1898 student, 1921–1937 professor
- Albert Oehlen, siden 2000 professor
- Nam June Paik, 1979–1996 professor for videokunst
- Otto Pankok, 1947–1958 professor
- A. R. Penck, 1988–2003 professor
- Sigmar Polke, 1961–1967 student
- Tal R, professor
- Thomas Ruff, 1977–1985 student, 2000–2006 professor
- Johann Wilhelm Schirmer, fra 1826 student, 1834 hjelpelærer, 1839–1854 professor for landskapsmaleri, første direktør for Karlsruher Kunstschule
- Thomas Struth, 1973–1978 student
- Wolf Vostell, 1957 student
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Statistisches Bundesamt Deutschland - GENESIS-Online». GENESIS-Online (på tysk). Besøkt 8. juni 2023.
- ^ https://www.destatis.de/DE/Themen/Gesellschaft-Umwelt/Bildung-Forschung-Kultur/Hochschulen/Publikationen/Downloads-Hochschulen/personal-hochschulen-2110440217004.pdf?__blob=publicationFile#page=94.
- ^ www.dfn.de, besøkt 23. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hrk.de, besøkt 10. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Irving Sandler: Art of the Postmodern Era: From the Late 1960s to the Early 1990s. Icon Editions, 1996, p. 87
- ^ «ANDREAS GURSKY (B. 1955) , Rhein II». Besøkt 26. oktober 2017.
- ^ Peter Liks Phantom skal ha blitt solgt for 6,500,00 dollar i 2014, men dette er omstridt. Se: http://www.canberratimes.com.au/entertainment/art-and-design/buyer-beware-treat-peter-lik-photo-sale-with-scepticism-20141212-125khz.html Arkivert 27. oktober 2017 hos Wayback Machine.. Besøkt 26. oktober 2017.
- ^ «Thomas Struth. Pantheon, Rome». Besøkt 26. oktober 2017.
- ^ «Gerhard Richter: Off the Scale». Besøkt 27. oktober 2017.
- ^ Berg (red.), Knut (1981). Norges kunsthistorie, bd. 4: Det unge Norge. Gyldendal. s. 198. ISBN 82-05-12268-7.
Litteratur
rediger- Rudolf Wiegmann: Die Königliche Kunst-Akademie zu Düsseldorf. Ihre Geschichte, Einrichtung und Wirksamkeit und die Düsseldorfer Künstler. Düsseldorf 1856.
- Berg, Knut (red.): Norges kunsthistorie, bd. 4: Det unge Norge. Gyldendal 1981.