Joseph Heinrich Beuys (1921–1986) var en tysk konseptuell kunstner. Han ble kjent for sin performance-kunst, og utvidede kunstbegrep.[16] Beuys jobbet med skulptur, happenings, fluxus, videokunst og installasjoner. Han var blant de toneangivende tyske kunstnere i 1970- og 1980-årene.

Joseph Beuys
Født12. mai 1921[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Krefeld[5][6][7][8]
Død23. jan. 1986[9][2][10][11]Rediger på Wikidata (64 år)
Düsseldorf[12][13][7]
BeskjeftigelseBilledhugger, koreograf, kunstmaler, universitetslærer, illustratør, fotograf, conceptual artist, performancekunstner, grafiker, tegner Rediger på Wikidata
Utdannet vedFreiherr-vom-Stein-Gymnasium
Kunstakademie Düsseldorf
PartiDie Grünen
NasjonalitetTyskland[14][15]
GravlagtNordsjøen
UtmerkelserGoslarer Kaiserring (1979)
Wilhelm-Lehmbruck-Preis (1986)
Lichtwark Prize
Aktive år19601985
Feltperformancekunst
Elev avEwald Mataré
PeriodeFluxus
Kjente verkHow to Explain Pictures to a Dead Hare
Off. nettstedwww.beuys.org 
Signatur
Joseph Beuysʼ signatur

Biografi

rediger

Bakgrunn og karriere

rediger

I 1947 begynte han å studere ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Gjennom mesteparten av 1950-årene konsentrerte han seg mest om tegning. I 1961 ble Beuys professor i skulptur ved kunstakademiet, men fikk sparken i 1972 etter at han insisterte på at hans forelesninger skulle være åpne for alle som ville ta del. Studentene hans protesterte på oppsigelsen, og han fikk beholde atelieret sitt der.

Fluxus-bevegelsen

rediger

I 1962 kom Beuys i kontakt med Fluxus-bevegelsen, noe som påvirket ham i retning av en mer performance-orientert kunst. En av hans mest berømte perfomancer er I Like America and America Likes Me (1974), også kjent som Coyote. Beuys lot seg pakke inn i filt og ble transportert på båre til flyplassen i Düsseldorf. Deretter ble han ført ombord i et fly og fraktet til René Block Gallery i New York, hvor han bodde sammen med en coyote i fem dager. Her presenterte han seg som sjaman som kommuniserte med dyr som indianerne hadde gitt en slags gudestatus.[trenger referanse]

Kunstnerisk uttrykk

rediger

Den tilbakevendende bruken av filt og fett som materialer i Beuys' arbeider kan forstås på bakgrunn av påståtte opplevelser under andre verdenskrig. Han var pilot i det tyske Luftwaffe, og i 1944 ble han skutt ned over Krimhalvøya. Han ble lettere skadd, og fikk behandling ved et feltsykehus. Senere omskapte Beuys denne historien, og han fortalte forskjellige versjoner hvor han ble reddet av nomadiske tatarer som holdt ham varm ved å dekke ham i fett og pakke ham inn i filt. Selv om historiene ikke er helt riktige og sannsynligvis stammer fra hans hallusinasjoner i sykesengen, så skulle de vise seg å være svært viktige for hans kunstneriske virke. I krigens siste dager ble han tatt som krigsfange av britiske tropper. Etter en kort periode ble han repatriert og returnerte til sine foreldre.[trenger referanse]

Etter sine opplevelser under andre verdenskrig ble han pasifist.

Referanser

rediger
  1. ^ Statens Museum for Kunst, api.smk.dk, besøkt 20. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Artnet, Artnet artist ID joseph-beuys[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 6961, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ZKM | Zentrum für Kunst und Medien, ZKM person ID joseph-beuys, besøkt 30. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 6961[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Solomon R. Guggenheim Foundation artwork ID artist/joseph-beuys[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ api.smk.dk, besøkt 20. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Joseph Beuys», Benezit-ID B00018950[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ RKDartists, «Joseph Beuys», RKD kunstner-ID 7928[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Beuys[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.workwithdata.com, besøkt 28. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 540, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ deutschlandfunk.de (23. januar 2006). «Überforderung als Prinzip». Deutschlandfunk (på tysk). Besøkt 26. november 2024. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger