Anselm Kiefer
| Anselm Kiefer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mars 1945[1][2][3][4] (75 år)Donaueschingen | ||
| Utdannet ved | Kunstakademie Düsseldorf |
||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, illustratør |
||
| Nasjonalitet | Tyskland, Østerrike |
||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters, Royal Academy, American Academy of Arts and Sciences, Accademia di San Luca |
||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2005), Goslarer Kaiserring (1990), De tyske bokhandlernes fredspris (2008)[6], Praemium Imperiale (1999), æresdoktor ved universitetet i Freiburg (2017)[7], Leo-Baeck-medaljen (2011), Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2005)
|
||
| Felt | Malerkunst, skulptur | ||
| Elev av | Joseph Beuys, Peter Dreher, Horst Antes | ||
| Kjente verk | Athanor | ||
Anselm Kiefer (født 8. mars 1945 i Donaueschingen) er en tysk kunstmaler og billedhugger. Hans verker har vært representert på de viktigste internasjonale kunstutstillingene, slik som documenta 6, 7 og 8, Veneziabiennalen og i ledende gallerier og museer verden over. I Norge er noen av hans arbeider å finne på Astrup Fearnley Museet.
BiografiRediger
Kiefer er sønn av kunstpedagog Albert Kiefer og hans kone Cilly.[8] Han ble født i en luftvernbunker[9] i hospitalet i Donaueschingen. Han flyttet til Rastatt i 1951, og i 1965 ble han immatrikulert som student i Freiburg im Breisgau, hvor han leste fagene jus, romanistikk og litteratur. Samtidig studerte han maleri fra 1966 til 1968 i Freiburg, og derefter ved det statlige kunstakademiet i Karlsruhe. Hans eksamensarbeide var en fotodokumentasjon av en performance-forestilling.
Han gjennomførte en svært kontroversiell turné i en rekke europeiske land, hvor han, iført deler av farens frontuniform fra annen verdenskrig,[8] ifølge eget utsagn «utforsket sin egen fascisme.»[10] Forestillingene utløste voldsomme reaksjoner og støtte på motstand fra kunstskolens lærerstab. Han hadde imidlertid funnet gehør hos Joseph Beuys, hvis egen kunst hadde utspring i krigsopplevelser, og fra 1972 fortsatte Kiefer sine kunststudier under Beuys i Düsseldorf.[11]
Han forlot Tyskland i 1991 efter å ha skilt seg fra sin kone og foretok omfattende reiser i India, Mexico, Kina og USA før han slo seg ned i Barjac i nærheten av Nîmes i Sør-Frankrike i 1992.[12] Her innredet han et atelier i et 800 mål stort industribygg.[13] Kiefer har også et 30 000 m² stort atelier i Croissy-Beaubourg utenfor Paris.[14] Han har forelest som kunstprofessor ved Collège de France siden 2011.[15]
I 2018 fikk han østerriksk statsborgerskap.[16]
Priser og utmerkelserRediger
- 1983: Hans-Thoma-Preis
- 1990: Wolfprisen
- 1999: Praemium Imperiale
- 2005: Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, fortjenstkors av første klasse
- 2005: Österreichische Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst
- 2008: Friedenspreis des Deutschen Buchhandels[17][18]
- 2017: Æresdoktorat ved universitetet i Freiburg.[19]
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Anselm Kiefer, biography/Anselm-Kiefer
- ^ RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/44264, Anselm Kiefer, 44264
- ^ Le Delarge, Anselm KIEFER, 10325_artiste_KIEFER_Anselm
- ^ Archive of Fine Arts, Anselm Kiefer, 22449
- ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
- ^ https://www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de/alle-preistraeger-seit-1950/2000-2009/anselm-kiefer
- ^ https://www.husserlarchiv.uni-freiburg.de/nachrichten/ehrenpromotion-fuer-anselm-kiefer
- ^ a b Alumni-Initiative Kunstpädagogik: Ein Gruß unseres Alumnus Albert Kiefer av Adelheid Sievert, Januar 2011.
- ^ Catrin Lorch: Auch mal ohne Blei.i Süddeutsche Zeitung, 20. august 2011, s. 17.
- ^ Intervju med Anselm Kiefer av Steven Henry Madoff i Art News. Bind 86, nr. 8, Oktober 1987.
- ^ Ulf Poschardt: Anselm Kiefer macht den Hitlergruß zu Kunst. i Welt am Sonntag, 18. mai 2008.
- ^ «Behind the scenes: Anselm Kiefer's studio at Barjac | Blog | Royal Academy of Arts». www.royalacademy.org.uk. Besøkt 13. februar 2020.
- ^ Prodger, Michael (12. september 2014). «Inside Anselm Kiefer's astonishing 200-acre art studio». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 13. februar 2020.
- ^ Wullschläger, Jackie (19. september 2014). «Interview with Anselm Kiefer, ahead of his Royal Academy show». www.ft.com (engelsk). Besøkt 13. februar 2020.
- ^ Sein Geschmack. i Frankfurter Allgemeine Zeitung. 2. februar 2011, s. N3.
- ^ «Anselm Kiefer österreichischer Staatsbürger». salzburg.orf.at (tysk). 23. januar 2018. Besøkt 13. februar 2020.
- ^ Anselm Kiefer erhält Friedenspreis. i Der Spiegel Online, 4. juni 2008
- ^ Friedenspreis des Deutschen Buchhandels 2008 an Anselm Kiefer.
- ^ Universitetet i Freiburg: Ehrenpromotion für Anselm Kiefer