Wilhelm Lehmbruck
Wilhelm Lehmbruck (født 4. januar 1881 i Meiderich ved Duisburg, død 25. mars 1919 i Berlin) var en tysk billedhogger og grafiker.
| Wilhelm Lehmbruck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. jan. 1881[1][2][3][4] Duisburg[5] | ||
| Død | 25. mars 1919[1][2][3][4] (38 år) Berlin[5] | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler, grafiker, illustratør, tegner | ||
| Utdannet ved | Kunstakademie Düsseldorf | ||
| Barn | Manfred Lehmbruck | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike[6][7] | ||
.jpg)
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han vokste opp som fjerde barn i en gruvearbeiderfamilie. Da faren døde i 1899, fikk han plass på kunsthåndverksskolen i Düsseldorf etter anbefaling fra en av folkeskolelærerne. Han tjente til livsoppholdet ved å lage illustrasjoner til vitenskapelige verker, samt som dekorasjonsmaler. To år senere kom han inn på Düsseldorfs kunstakademi der han ble opptatt til mesterklassen.
Kunstnerisk karriere rediger
Etter endt studium i 1906, ble han medlem av den lokale kunstnerforeningen, og den franske Société Nationale des Beaux-Arts, som holdt en større utstilling i Grand Palais i 1907, hvor han fikk vist bilder for et internasjonalt publikum.
Han ble gift i 1908, og fikk en sønn (Gustav Wilhelm) året etter. I 1910 flyttet familien til Paris med pengestøtte fra en kunstsamler. Han ble da kjent med miljøet rundt Picasso, og andre ledende i tiden. Han deltok på utstillinger i Berlin, Köln og München. Sønnen Manfred ble født i Paris 1913, samtidig med at hans bilder ble utstilt også i USA (New York City, Boston og Chicago).
I 1914 hadde han sin første separatutstilling i Galerie Paul Lavesque i Paris.
Samme år brøt første verdenskrig ut, og han ble utkalt til sanitetstjeneste i et krigslasarett i Berlin. Arbeidene han laget i denne tiden regnes for høydepunkter i hans kunstneriske utvikling.
Mentalt gikk krigens lidelser sterkt inn på ham. Han ble deprimert og flyktet til Zürich i 1916, og innredet et atelier der. Da krigen var slutt, dro han tilbake til Berlin, der han ble valgt som medlem av det prøyssiske Akademie der Künste. Han ble ikke lettere til sinns, og den 25. mars 1919 gjorde han slutt på livet. Noen av arbeidene hans ble stilt på entartete-utstillingen i München i 1937. I alt 35 av arbeidene ble inndradd.[8]
Verkene hans er nå utstilt i Lehmbruck-Museum i Duisburg. Bygningen er tegnet av hans sønn, arkitekten Manfred Lehmbruck.
Skulpturene rediger
Lehmbrucks billedhoggerarbeider var hovedsakelig av menneskelige kropper. De er både naturalistisk framstilt, og samtidig ekspresjonistisk preget. Han uttrykte lidelse og anonymiserte de lidende.
Han gjorde ofte i skulpturene sine det samme som Amedeo Modigliani gjorde i maleriene, nemlig å forlenge kroppene i forhold til bredden.
Wilhelm Lehmbrucks Kniende ble brukt som blikkfang og stemningsskapende element ved den første (1955) og tredje (1964) documenta-utstillingen i Kassel.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilhelm-Lehmbruck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Wilhelm Lehmbruck», Benezit-ID B00106953[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b SIKART, «Wilhelm Lehmbruck», SIKART ID 9608170[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Лембрук Вильгельм, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3464, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beslagene:
Eksterne lenker rediger
- (en) Wilhelm Lehmbruck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Wilhelm Lehmbruck i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- http://www.lehmbruckmuseum.de/